Andre bygninger

Museets første bygninger

Vinger

Denne hustypen var utbredt på flatbygdene på Østlandet, og var et storgårdsfenomen, inspirert av herregårder og embetsgårder. Huset hadde opprinnelig én etasje, men ble ombygd midt på 1700-tallet.

Vest-Agder

Vest-Agder er Norges sydligste fylke, og er fra naturens side svært sammensatt. I det gamle bondesamfunnet var kystens næring gjerne en kombinasjon av jordbruk og havfiske, mens den i innlandet var preget av jord- og skogbruk i kombinasjon med ferskvannsfiske og jakt.

Voss

På Voss lå husene på gården gjerne i rekketun, der hvert bruk hadde hver sine stuer, eldhus, loft, buer, vedhus, fjøs og løer. Hus med navn som bu, sengebu, glasstove eller nystove ble vanlig på Vestlandet på 1600- og 1700 tallet. Disse hadde i hovedtrekk samme funksjon som det som ble kalt loft på Østlandet: Gårdens gjestehus og stedet hvor man oppbevarte eiendeler

Tømmerkoier

Skogarbeidet var en viktig attåtnæring i skogområdene på Sørlandet, Østlandet og Trøndelag. Arbeidet forgikk for det meste på vinteren og behovet for husvær vokste fram. Husene var kun ment å tilfredsstille et minimumsbehov og var gjerne satt opp av skogsarbeiderne selv. Når det ikke var bruk for dem mer, forfalt de eller ble brukt som ved.

Smie

Alle større gårder hadde ei smie, og bonden gjorde ofte selv arbeidet med reparasjon og vedlikehold av redskap og verktøy, så langt evnene rakk. Når det trengtes nytt verktøy og redskap, eller låser og beslag, ble det gjerne utført hos bygdesmeden eller av en omreisende leiesmed.

Postvesenet

Postverket ble grunnlagt i 1647 og kom inn under statlig drift i 1719. Frem til begynnelsen av 1800-tallet var det bare embetsmenn som fikk benytte postverket. Utvalgte bønder var pålagt å frakte postsendingene. Postplikten var en byrde for dem den gjaldt, men til gjengjeld var de fritatt fra andre offentlige plikter. Postgangen var langsom så lenge den ble besørget med hest og båt. På hovedrutene gikk den en gang i uken. Dampskip, fra 1827, og jernbane, fra 1854, gjorde postgangen betydelig raskere. Frimerker ble tatt i bruk i 1855.