Byens infrastruktur

Narvesens tårnkiosk fra Elisenbergveien, Oslo, 1910

  • Tårnkiosken
    Tårnkiosken ved Torget på Norsk Folkemuseum. Haakon Michael Harriss

Kiosken er tegnet av Jørgen Haslef Berner (1873‑1956), og var den første som Narvesens Kioskkompaniselv produserte for utplassering i Kristiania.>

Den åttekantede grunnplanen er godt utnyttet. Ekspeditøren hadde ca. 1m2 til disposisjon. Det var to luker for salg av aviser og blader. Et avlukke inneholdt tidens store tekniske nyvinning, telefonen. Et annet var skriverom hvor publikum kunne skrive beskjeder som mot «et billigt Vederlag» ble brakt omkring i byen av bud på sykkel. Budtjeneste ble ingen suksess, og skriverommet ble snart innlemmet i salgsrommet.
Gjenoppført på museet 1981.

Narvesenkiosken «Tyrihans», Oslo, 1923

I 1922 ble Narvesens kontrakt med kommunen forlenget for ti år. Ett vilkår var det skulle settes ut minst ti nye kiosker. Kiosken «Tyrihans» er typisk for den nyklassisistiske retningen som slo igjennom i 1920‑årene. Den var større og mer praktisk enn tårnkiosken. Kioskene ble lite endret før de ble utrangert i 1970-årene. Av «Tyrihans»-typen er bare denne ene kiosken bevart.
Gjenoppført på museet 1986

Telefonkiosken «Riks», Oslo, 1933

Den røde telefonkiosken er tegnet av Georg Fredrik Fasting (1903-1987).Med funksjonalistisk arkitektur og design fikk «Riks» internasjonal oppmerksomhet. De tidligste eksemplarene var malt «funkisrøde», med blåsort interiør og trådglass. Museets kiosk er trolig produsert før 1940 og var blant de eldste i Oslo. I 2007 inngikk Riksantikvaren og Telenor en verneavtale som sikret 100 røde telefonkiosker varigvern.
Oppført på museet 1994.

Nedstigningstårn, Oslo, 1920

Nedstigningstårn i støpejern ble brukt av Oslo Lysverker til nedstigning til og utluftning fra underjordiske transformatorstasjoner som forsynte nærområdet med elektriskstrøm. De første tårnene i Oslo kom med utbyggingen av elektrisitetsnettet fra omkring 1910.
Oppført på museet 1994.