Eidsvollsmennene

Utstilling i Besøkssenteret ved inngangen til utstillingen «Grunnlovens beskytter»

Norges mest kjente historiemaleri, «Eidsvold 1814», malt av Oscar Wergeland er i dag et nasjonalt symbol der det henger i stortingssalen. I arbeidet med bildet gjorde Wergeland grundige undersøkelser av Rikssalen og malte en rekke skisser av eidsvollsmennene. Av disse personskissene er 17 bevart. Norsk Folkemuseum stiller nå ut skissene.
  • Portrett. To menn. Eidsvoll 1814. Oscar Wergeland
    1/1
    Dobbeltportrett: Carl Stoltenberg og Anders Hansen Grønneberg Oscar Wergeland / Eidsvoll 1814
Eidsvollsmennene - Norsk Folkemuseum

Maleriet av Eidsvollsmennene ble bestilt av korpslege Lorentz Ring i 1882 og ferdigstilt i 1885, mer enn 70 år etter at riksforsamlingen skrev grunnloven. «Eidsvold 1814» ble malt samtidig som den politiske striden om parlamentarismen raste i Norge i 1880-årene. Parlamentarismen ville endre Grunnlovens maktfordelingsprinsipp, og maleriet har blitt tolket som et innlegg i debatten, som et forsvar for å bevare Grunnloven. Maleriet har siden det var ferdig i 1885 hengt i stortingssalen, bak presidentpodiet. Slik møtes to forsamlinger - riksforsamlingen fra 1814  det til enhver tid sittende storting.

Skissene som nå stilles ut på Norsk Folkemuseum, eies av Eidsvoll 1814. De fører oss tett på noen av de viktige aktørene fra maidagene i 1814 som skapte Grunnloven. Oscar Wergeland møtte aldri noen av eidsvollsmennene. Han måtte male skissene ut fra tidligere portretter og fotografier. Skissene viser Wergelands kunstneriske fortolkning av personlighetene. Vi fornemmer mennesket bak de strenge herrene på det ferdige maleriet i stortingssalen – det som vi alle kjenner så godt fra utallige gjengivelser.

Se også utstillingen om og i de gamle Stortingssalene.