Folk og klede

Utstillingen viste norske folkedrakter fra forskjellige deler av landet, slik de ble brukt til fest og hverdag, og bygde på mer enn hundre års forskning, feltarbeid og innsamling.

Drakt og draktskikker

Et skille mellom folkedrakt og motedrakt kan dokumenteres fra og med 1600-tallet; sannsynligvis går det enda lenger tilbake. Motedrakten var internasjonal og mer eller mindre uavhengig av om klærne ble brukt i by eller bygd. En folkedrakt derimot er et resultat av nedarvede skikker i samspill med ytre påvirkninger og indre nyskapning. Resultatet er mange regionale eller lokale varianter med individuelle avvik. Den ytre påvirkningen hadde sammenheng med ulike moteretninger. Den indre nyskapningen kunne vise seg på to måter. Det ene var i måten det nye, enten det var hele plagg eller detaljer av plagg, ble tilpasset drakten. Det andre var at plagg kunne endres uten noen påviselige ytre impulser. Resultatet ble lokale varianter uten paralleller ellers. 

Folkedraktene ble litt etter litt avløst av den samtidige moten. Overgangen fra folke- til motedrakt var en prosess som begynte i det 19. århundre og som i enkelte områder ble avsluttet langt inn i det 20. århundre. Motedraktene hørte hjemme først og fremst i byene og i miljøer og områder som hadde tilknytning til byene. Folkedraktene var brukt av bonde og fisker i store deler av landet, til hverdags, helg og høytid.

  • Folk og klede. NF.26022-007
    1/1
    Tablå i utstillingen «Folk og klede». Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Skikk og bruk

Folkedrakten var tilpasset sin tids omgangsformer. Normene for skikk og bruk var faste og uskrevne. Hver og en, fra det nyfødte barnet i vuggen til den døde i kisten, var kledd i samsvar med hevdvunne regler. Kvinnens hodebekledning kunne fortelle om en kvinne var gift eller ugift, endatil om hun var ugift mor. Et annet viktig skille gikk mellom kirkeklær og ikke-kirkeklær. Innenfor hver av disse gruppene var det flere graderinger. Kirkeklærne var de fineste og ble bare brukt i kirken. De aller fineste kirkeklærne ble brukt ved de store høytidsmessene, jul, påske- og pinsedagen, og ved livshøytider som bryllup, konfirmasjon og barnedåp. Klærne markerte hendelsene, enten det var en særskilt drakt (brud) eller drakt~ deler som bare var til sermonielt bruk, slik som f.eks. brudens handaplagg og belteklut.