Gjenreisningshus fra Finnmark

Norsk Folkemuseum skal i 2019 oppføre et bolighus og et fjøs fra Porsanger i Friluftsmuseet. Med disse bygningene vil vi fortelle om hverdagsliv og kulturhistorie fra Finnmark, med vekt på gjenreisninga etter 2. verdenskrig.

Det ble i den forbindelse gjennomført et omfattende feltarbeid i Finnmark høsten 2015. Dette var et samarbeid bl.a. med Gjenreisningsmuseet i Hammerfest og Fortidsminneforeningene i Troms og Finnmark.

Husene

Etter at disse to bygningene var valgt, ble det i 2016 gjennomført nye feltarbeid som først og fremst omfattet oppmåling og tilstandsvurdering av husene. Høsten 2016 demontert og transportert til Norsk Folkemuseum.

En viktig del av Norgeshistorien

  • Fra Indre Billefjord. NF.11376-052
    Fra Indre Billefjord, ca 1900.

Nord-Troms og Finnmark, som i stor grad ble brent til jorden av den tyske okkupasjons­makten ved slutten av 2. verdens­krig (i 1944-1945), ble gjen­oppbygget i årene etter frigjøringen i 1945. 

Dette omfattende gjenreisnings­prosjektet varte helt fram til tidlig på 1960-tallet. Gjenreisningen av landsdelen er en viktig, men lite kjent del av norsk etterkrigshistorie og bygging av velferds­staten. Landsdelens arkitektoniske og visuelle uttrykk ble i løpet av denne perioden totalt endret – et direkte og konkret uttrykk for dramatikken og endringen innbyggerne selv gikk igjennom.

Historien om en familie

I bolighuset fra Russenes i Olderfjord bodde Ole Andreas Persen, født 1899 i Smørfjord, og Elvira Antona Kristine Aslaksdatter, født 1905 på Russenes. De giftet seg i 1929 og samme år fikk de datteren Else. Noen år senere fikk de en sønn, som døde tidlig. Før tvangsevakueringen i 1944 bodde de sammen med Elviras familie på eiendommen «Dybbugt» på Russenes i Olderfjord. Ole drev med jordbruk og fiske og Elvira hadde hovedansvaret for dyrene i tillegg til husholdningen. På eiendommen sto det et våningshus, en fjøsgamme, et stabbur, en torvsjå og to høysjåer. Alle bygningene forsvant etter den tyske okkupasjonsmaktens nedbrenning høsten 1944.

Under tvangsevakueringen bodde Ole, Elvira og Else hos slektninger i Kvænangen i Troms. Elviras mor, Anna Jørgine Johansdatter, var blant de 1850 personene som ble stuet sammen på «dødsskipet» Carl Arp.  25 finnmarkinger døde under denne transporten på vei til Narvik. Elviras mor, Anna Jørgine, var en av dem.

Etter krigen vendte familien tilbake til Olderfjord. De bygde nytt bolighus på samme tomt, men nærmere veien. I 1951 var det nye huset klart for innflytting, bygd i halvannen etasje med en grunnflate på 58 m2. I tillegg til å være småbruker og fisker, fikk Ole seg jobb som skytebas i Vegvesenet. Han var også en dyktig smed, og satt opp ei smie på eiendommen.

Datteren Else hadde giftet seg med Herman Arntsen fra Nord-Troms og i 1952 fikk de sønnen Arnfinn. Nå bodde det tre generasjoner i huset. Else og Herman med lille Arnfinn, bodde på to rom i andre etasje, mens Ole og Elvira brukte det tredje rommet. Det fikk innlagt vann med pumpe fra egen brønn. De hadde ikke baderom, men sauna i kjelleren.   

I 1956 kom elektrisiteten til Olderfjord. Det er nettopp dette årstallet Norsk Folkemuseum har valgt til å formidle historien om gjenreisningen av Finnmark og dagliglivet i huset fra Olderfjord.     

  • Familien Persen på 1930-tallet
    1/2
    Det eldste bildet vi har av familien Persen ble trlig tatt på midten av 1930-tallet. Huset familien bodde i før nedbrenninga, lå litt bortenfor gammen vi ser til venstre. Else sitter til venstre, og til høyre for henne ligger Ole Persen og drikker kaffe. Elvira sitter som nr. to fra høyre. Foto tilhører Arnfinn Arntsen.
  • Familien Arntsen på 1950-tallet
    2/2
    Else, Herman og Arnfinn sitter på trappa foran huset i Olderford. Her bodde de sammen med Elses foreldre, Ole og Elvira, fram til slutten av 1950-tallet. Foto tilhører Arnfinn Arntsen.

Gjenreisningsprosjektet i Museumsbulletinen

Prosjektledelse

Birte Sandvik, prosjektleder innredning og utstilling
Espen Revold, prosjektleder bygging
Morten Bing, prosjektkoordinator