- 1/1
Morten Brun
Tradisjonelle folkedrakter og fantasidrakter
Når du kjøper en bil, kan du velge mellom Lamborghini, Mercedes, Kia, Suzuki eller Volkswagen. Alle er motoriserte framkomstmidler, men de blir vurdert forskjellig av de som er interessert i slikt. Bunader finnes også i alle varianter av pris og utforming. På samme måte som du ikke får en Lamborghini bare du kjøper en bil, er det varierende hva du får når du investerer i en bunad.
Å kle seg i bunad er å kle seg i en kulturell trygghet. «Bunad» er assosiert med noe tradisjonelt og gammelt; et håndverksprodukt med varig verdi. Bunad er ikke bare bunad. Det varierer hva utgangspunktet for den enkelte bunaden er. Noen er direkte videreføring av den tradisjonelle folkedrakta i et område, andre er rene fantasidrakter uten tilknytning til historiske forbilder. Her er det et hav av forskjellige nyanser, fra folkedrakter brukt på 1800-tallet tatt i bruk igjen av familiens konfirmant, til drakter designet på 1950-tallet med visse historiske elementer og drakter inspirert av broderielementet fra en enkelt gjenstand.
-
Broderi fra en Hulda Garborg-bunad. Bjørn Sverre Hol Haugen
Norsk, nasjonal og ekte
Da Hulda Garborg begynte med folkeviseleik og introduserte bunadbruk som en del av den motkulturelle norskdomsrørsla på begynnelsen av 1900-tallet, var det viktige at kledebunaden var norsk, nasjonal og ekte, ikke fylt av «utenlandsk fjas og uekthet». Det viktigste i denne perioden var at klærne var med på å markere et politisk standpunkt som var ganske radikalt, hensikten med bunaden var det viktigste, ikke hvordan bunaden var laget. Hulda Garborg laget sin variant av kvinnedrakta fra øvre Hallingdal, der hun kun brukte broderi og ullstoffer, og fjernet silkebånd og importerte stoffer fra drakta. Draktene var enkle og ble som oftest laget hjemme, dette var sømkunnskap de fleste kvinner hadde.
Voksende interesse
Etter 2. verdenskrig var det stor interesse for å lage bunader, og landsnemnda for bunadsspørsmål ble opprettet for å hjelpe til med rekonstruksjon. Klara Semb, som overtok dans- og bunadsarbeidet fra Hulda Garborg, hadde lenge agitert mot dårlige materialer brukt i bunadene, og jobbet for å bedre kvaliteten generelt. En del bunader ble revidert, og nye modeller ble utviklet som skulle være nærmere opp mot de gamle folkedraktene.
Ypperste håndverk eller masseproduksjon?
Det er forskjell på hvordan bunader lages. For de som ikke har tilstrekkelig kunnskap om hva godt utført bunadshåndverk er, kan det være vanskelig å vurdere kvaliteten på arbeidet. Det er også vanskelig å vurdere hvor historisk forankret en drakt er. Det tar tid og stor arbeidsinnsats å sette seg inn drakthistorie. Det som brukes som bunad kan være det ypperste resultat av sirlig håndverk, eller masseproduserte fantasibarnebunader til en billig penge. Det er stor forskjell på en maskinbrodert skjorte og en som er håndbrodert.
Det finnes flotte, forseggjorte historisk forankrede bunader laget i dag. For eksempel blir noen av de rekonstruerte 1700-talls draktene helt håndsydd, med stoffer som er spesiallagede kopier av stoffer fra 1700-tallet. Kvalitet er blitt en viktig faktor, det å lage draktene slik de ble laget som folkedrakter er et viktig fokus for mange som syr bunader og arbeider seriøst med rekonstruksjon.
- 1/1
Trine Sirnes / Norsk Folkemuseum
Våg å sy selv!
Det er beklagelig at det i dag er færre som lager hele bunaden selv. Mindre sømopplæring i skolen og lav status for tekstilfagene, har ført til at færre våger seg på å sy selv. Det å lage noe selv, å sette seg inn i tradisjonelle teknikker, er givende for dagens mennesker og gir et frirom fra å være fanget i vår tids digitale tredemølle.
Nå er det blitt populært å lage sin «personlige» fantasidrakt, med stoffer og farger som passer inn i motebildet. Det er gledelig at flere syr selv, og det er bra med gjenbruk av stoff som kan brukes videre i nye klær og drakter. Samtidig er det viktig å løfte frem den enorme kunnskapen som ligger i håndverket bak tradisjonelle bunader, som er utviklet gjennom flere hundreår. Derfor er min oppfordring at flere syr sin egen bunad. Det er godt for sjelen, og enormt givende når du kan kle deg i et kvalitetsprodukt du har laget selv, forankret i historie og tradisjon og med lang varighet inn i fremtiden.
