Inventar i kirken

«Tre ting har dere innenfor disse dørene som dere må ta særskilt godt vare på. Og var ikke de her inne, da kunne dere selv gjerne være ute: Det første er prekestolen, det andre døpefonten og det tredje er alteret.» – Peder Palladius’ visitasbok. Peder Palladius (1503-1560) var superintendent (biskop) i Sjællands Stift fra 1537.

  • Prekestol
    1/1
    Haakon Michael Harriss / Norsk Folkemuseum

Prekestol

Fra Degernes (gamle) kirke i Østfold.
Datert 1554. Søyler og evangelistfigurer antakelig tilføyd 1698.
NF.1903-0108

Etter reformasjonen ble forkynnelsen av Guds ord en viktigere del av gudstjenesten enn før, og prekestolen fikk av den grunn en mer framtredende plass i kirkeinteriøret. Denne noe ombygde prekestolen regnes som den eldste bevarte i Norge. Den skal ha blitt gitt som gave til Degernes kirke av blant andre sognepresten i Rakkestad, Østen Baardsøn, i 1554. Prestens bumerke med initialene ØB ses i den øverste fyllingen nest lengst til venstre.

  • Altertavle
    1/1
    Haakon Michael Harriss

Altertavle (katekismetavle)

Fra Heggen kirke i Buskerud.Datert 1595.
Den venstre sidefløyen mangler.
NF.1903-0112

Ifølge Luthers lære går den eneste veien til frelse gjennom troen og Guds ord i Bibelen. Etter reformasjonen tolket enkelte geistlige dette slik at bilder i kirken kunne medføre en form for avgudsdyrkelse og lede oppmerksomheten bort fra forkynnelsen av Skriften. En rekke steder ble de figurrike altertavlene fra katolsk tid derfor erstattet av såkalte katekismetavler med bare tekst. I alt 78 slike er kjent i Norge, særlig fra perioden 1580–1625.

  • Døpefont
    1/1
    Haakon Michael Harriss

Døpefont

Fra Tørdal (gamle) kirke i Telemark.
Antakelig ca. 1600.
NF.1902-0094

I det lutherske kirkerommet er preke­stolen, alteret og døpefonten de sentrale elementene – prekestolen for forkynnelsen av Ordet, alteret og døpe­fonten for de to sakramentene nattverd og dåp (katolisismen har syv). Denne enkle døpe­fonten med søyler og blind­buer i utpreget renessansestil er typisk for mye av det nye kirke­inven­taret fra annen halvdel av 1500-tallet. På 1600-tallet ble kirkene rikere dekorert, noe de også hadde vært i middelalderen.

Døpefat

Fra Svelvik (gamle) kirke i Vestfold.
Datert 1670.
NF.1906-2126

Siden begynnelsen av 1600-tallet har det lutherske dåpsritualet bestått i at presten overøser barnets isse med vann fra døpefonten, som er plassert i tilknytning til alteret. Tidligere hadde seremonien foregått i nærheten av inngangen til kirken, og opprinnelig ble barnet dukket helt ned i vannet. Omkring 1600 begynte man også å utstyre døpefontene med egne, grunne fat til å ha dåpsvannet i. De kunne være av sølv, tinn eller messing som dette.

Lysestaker

  • Lysestaker

Fra Løten kirke i Hedmark.
Datert 1598.
NF.1918-0017AC

I forbindelse med reformasjonen ble bruken av levende lys som et ledd i gudstjenesten begrenset. Protestantene anså det som en katolsk skikk som kunne bidra til å føre tankene bort fra troen. I en instruks fra 1580 ble det derfor bestemt at det bare var tillatt med to lys på alteret, og de skulle kun være tent under selve altergangen. Likevel fantes det mange kostbare alterlysestaker i norske kirker på denne tiden, de fleste laget av messing.

Alterkalk

  • Kalk
    Haakom Michael Harris

Fra Ringsaker kirke i Hedmark.
Datert 1559.
NF.1918-0038

Den viktigste endringen i nattverdsritualet etter reformasjonen var at alle som deltok i sakramentet fra nå av skulle drikke av vinen, mens presten tidligere hadde gjort det alene på vegne av menigheten. Alterkalkene måtte derfor lages større enn før for å få plass til all vinen. Alterkalker skulle helst være av sølv eller andre kostbare materialer, men det finnes også mange enklere varianter som denne av dreid tre og med påmalte dekorasjoner.