Museets historie

Norsk Folkemuseum er i dag landets største kultur-historiske museum med ansvar for å samle, bevare og vise liv og livsvilkår i Norge i de siste 500 årene. Museet har omfattende samlinger både av bygninger, gjenstander og fotografier og en stor stab av spesialister på en rekke områder bl.a. innen samlingsforvaltning, forskning og formidling.

  • Folkemuseet i 1914
    1/1
    Folkemuseet i 1914. Tegning i Aftenposten 10.05.1914

En viktig aktør i det nasjonale prosjektet

Norsk Folkemuseum ble stiftet i 1894 av Hans Aall (1869-1946). Museets formål skulle være å vise hvordan «våre fedre levet og strevet, hvordan de førte sin strid mot en streng natur og mot ublide kår, dyr­ket sin jord, eller drev sitt sjøbruk, sin han­del; sitt håndverk, hvordan de bodde og klædde sig, hvordan de opdrog sine barn, hvordan deres åndsliv formet sig under de vekslende tider, hvad de tenkte og hvad de trodde», for dermed å gi de «brede lag i nasjonen en forståelse av vårt nasjonale liv og vår kulturutvikling og en følelse av samhørighet.»

Etter noen år under trange forhold inne i Kristiania (Oslo) åpnet museet i 1902 på Bygdøy. Her ble Friluftsmuseet gradvis etablert. Blant de første bygningene var Raulandsstua fra Numedal og Åmlistua fra Setesdal.

I 1907 ble museet slått sammen med Kong Oscar IIs Samling som var verdens første friluftsmuseum, etablert i 1881 og bl.a. omfattet stavkirken fra Gol og Hovestua fra Heddal.

Bysamlingen

  • Bysamlingen på Norsk Folkemuseum 1914
    Åpning av «Bysamlingen» i 1914. Narve Skarpmoen

Gjenstandssamlingene ble først vist i midlertidige bygninger, men i 1914 ble den første permantente utstillingsbygningen – «Bysamlingen» – åpnet på nordsiden av Torget på museet. Bygningen fikk i det ytre form som en 1700-talls Christianiagård. Da utstillingene sto ferdig i 1919 inneholdt bygningen en oppstilling av møbler og bohave fra norske by- og embetsmannshjem, presentert som en stilhistorisk vandring fra 1600-tallet fram til ca 1800. Utstillingen omfattet også flere originalinteriører fra Arendal, Solør og Christiania. I 2. etasje ble det laget en utstilling som viste 1800-tallet borgerlige hjem. Denne utstillinge fikk på folkemunne navnet «Redselskabinettet»!

Gamlebyen

Knapt halvannet år etter åpningen av utstillingsbygningen, i november 1915, presentere Norsk Folkemuseum en plan for «Gamlebyen» – en nye avdeling i Friluftsmuseet. Museets mente dette var påkrevet, ikke minst fordi det var en «tendens til i de gamle bydele at reise moderne forretningsgaarder paa de tomter, som nu er uøkonomisk bebygged med smaa gamle huser». For å realisere dette var det behov for penger, og direktør Aall anslo at en trengte et fond på kr 200 000 for å få fart på saken. Pengene skaffet Aall bl.a. gjennom publikumstiltak som St.Hansfester og markedsdager, og gjennom lotteri.

Nye utstillingsbygninger

  • Museumsbygningene 1934
    De nye museumsbygningene rundet «Torvet», 1934.

På midten av 1930-tallet sto Torget ferdig med nye bygninger på de tre øvrige sidene. De nye museumsbygningene var tegnet av arkitektene Bjercke og Eliassen. Den første utstillingen som ble åpnet, i 1935, var Kirkesamlingen. I 1938 var alle utstillingene ferdig og museet kunne vise fram sine omfattende samlinger av bygdekunst, husflid, håndverk, musikkinstrumenter, leketøy med mere. Det var også en stor landbruksutstilling som gikk over to etasjer.

15-tun planen

  • Setesdalstunet i 1942
    Setesdalstunet var det første tunet som sto ferdig med uthus. Foto fra 1942.

På slutten av 1930-tallet lanserte Hans Aall 15-tun planen. Målet var at Friluftsmuseet ikke bare skulle vise beboelseshus, men komplette gårdstun med alle slags uthus. Setesdalstunet var det første som ble realisert.

Etterkrigstiden

  • Utstillingsdukker ned samiske drakter.
    Den samisk utstillingen fra 1958.

Hans Aall var museets leder i hele 52 år! Etter hans død i 1946 overtok Reidar Kjellberg som direktør. Kjellberg som var kunsthistorikeren, hadde i flere år vært museet underbestyrer. Kjellberg var en visjonær, nyskapende og framtidsrettet museumsmann som gikk løs på oppgaven med full kraft. Museets satset tung både på forskning og på innsamling av arbeiderminner og husmannsminner,  men også på nye formidlingstiltak, som f.eks folkedansoppvisning, saueklipping og sykkelkavalkade.

De samiske samlingene ble overført fra Etnografisk museum til Folkemuseet i 1951, og i 1958 ble det åpnet en basisutstilling om samisk kultur. På 1960-tallet ble Gamlebyen videre utviklet, først og fremst med fem små hus fra forstaden Enerhaugen, deretter med en kolonialforretning. Chrystiegården fra Brevik, som var overført til museet i 1916, ble åpnet for publikum i 1971.

  • Collett- og Cappelengården, Kirkegata 15
    Collett- og Cappelengården, Kirkegata 15 Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

I 1975 ble historikeren Halvard Bjørkvik museets leder. I hans periode som direktør ble store deler av «Den norske samlingen» fra Nordiska museet i Stockholm overført til Norsk Folkemuseum. Dette var gjenstander samlet inn i Norge på slutten av 1800-tallet, og som nå ble returnert og presentert i særutstillingen «Kultur i retur» i den nyoppførte museumsbygningen «Vognremissen». 

I løpet av 1980-tallet ble også den store «Collett- og Cappelen-gården fra Kirkegata 15, lagerbygningen fra Rødfyllgata 12, hvor «Arbeidsløses kafé» hadde holdt til på 1930-tallet, og bedehuset «Betlehem» fra Hinna på Jæren ferdig gjenoppført på museet.

Norges fremste kulturhistoriske museum

  • Tyskland og Skandinavia. NF.21347-0177
    Utstillingsplakat.

Fra 1990 til 2000 var Erik Rudeng museets direktør. Dette ble et begivenhetsrikt tiår hvor museet både satset på samlingsforvatning, forskning og store årlige utstillinger. 

Blant utstillingene kan nevnes «Drømmen om Arkadia» (1994), «Vi klarte hverdagsprøve» (1995), «Nansen» (1996), «Jakten på det norske» (1997),  «Tyskland og Skandinavia» (1998) og  «Sofies verden» (1999).

Det ble bygd nytt sentralmagasin på museet og gjenstands- og billedkatalogene ble digitalisert, Fra 1995 til 2000 ledet museet det store nettverksprosjektet «Menneske og bomiljø», med deltakelse fra en rekke museer og universitetsinstitutt og støtte fra Norges forskningsråd.

  • «OBOS-gårde – Wessels gate 15»
    «OBOS-gårde – Wessels gate 15» Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Olav Aaraas har vært museets direktør siden 2001. Av viktige prosjekter i denne perioden kan nevnes rehabilitering av museets restaurant – Gjestestuene, ny festplass med stor amfiscene, innredningen av «OBOS-gården – Wessels gate 15» (ferdig i 2009), forvaltning av Bygdø Kongsgård og rekonstruksjon av Henrik Ibsens hjem og ny fast utstilling i Ibsenmuseet 

Fra 2016 er Aaraas direktør for den konsoliderte Stiftelsen Norsk Folkemuseum, mens Inger Jensen (sjefkonservator 2002-2015) er avdelingsdirektør for Norsk Folkemuseum.

Det konsoliderte museet

Fra starten i 1894 var Norsk Folkemuseum eid av en medlemsforening, men i 1990 ble museet organisert som en selveiende stiftelse med venneforening.
Fra 2016 er Norsk Folkemuseum en del av den konsoliderte Stiftelsen Norsk Folkemuseum.

I 2004 ble Norsk Folkemuseum konsolidert med Bygdø Kongsgård. I 2009 ble Eidsvoll 1814 med Eidsvollsbygningen og Wergelands Hus også del av det konsolidert museet. Siste medlem av «familien»  – fra 2015 – er Norsk Maritimt Museum (tidligere Norsk Sjøfartsmuseum). I tillegg omfatter det konsoliderte museet Bogstad gård i Sørkedalen, som  Norsk Folkemuseum har hatt forvaltningsansvar for siden 1955, og – siden 1993 – Ibsenmuseet i Arbinsgate.

Norsk Folkemuseums direktører

  • Hans Aall
    1/7
    Hans Aall, direktør 1904-1946
  • Reidar Kjellberg
    2/7
    Reidar Kjellberg, direktør 1947-1974
  • Halvard Bjørkvik
    3/7
    Halvard Bjørkvik, direktør 1975-1989 -
  • Erik Rudeng
    4/7
    Erik Rudeng, direktør 1990-2000
  • Liv Hilde Boe
    5/7
    Liv Hilde Boe, sjefskonservator 1991, direktør 2000
  • Olav Aaraas
    6/7
    Olav Aaraas, direktør fra 2001, Direktør for Stiftelsen Norsk Folkemuseum fra 2016
  • Inger Jensen
    7/7
    Inger Jensen, sjefskonservator 2001, avdelingsdirektør Norsk Folkemuseum fra 2016