Sidebygning med fengsel

Rådhusgata 7, Christiania (Oslo), ca. 1800

  • Fengsel fra Rådhusgata 7, Oslo
    1/1
    Fengsel fra Rådhusgata 7, Oslo Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Bygningen var rådhusarrest i Christiania. Den var opprinnelig et uthus for Rådhusgata 7, en av byens største gårder og rådhus fra 1733. Rådhuset hadde både rettslokale og politistasjon. Uthuset ble reistca. 1700, og etter en fengselsforordning fra 1793 ble det ca. 1800 ombygd til fengsel. Varetektsfanger skulle ikke lenger kastes i den mørke og fuktige rådhuskjelleren, men få celler med brisker, utstyrt med grove ulltepper og frisk halm. Den nye arresten fikk flere celler. I første etasje var det misgjerningsmanns- eller fyllearrest, kvinnearrest og borgerarrest. Ved folketellingen i 1801 satt det fem kvinner og åtte menn i fengselet.

Hans Nielsen Hauge (1771 - 1824)

Lekpredikanten Hans Nielsen Hauge satt varetektsfengslet i rådhusarresten fra 1804 til 1811. Han ble holdt isolert fra de andre fangene i et rom på loftet. Hauge, som var fra Østfold, drev forkynnelse i strid med «konventikkelplakaten», en lov i Danmark-Norge som forbød religiøse møter uten tillatelse fra stedets prest. Han reiste Norge rundt som predikant i årene 1796 – 1804 og var samtidig en produktiv forfatter av religiøse skrifter. Han var en foretaksom organisator av mange slags økonomiske virksomheter, fra boktrykkeri og papirfabrikk til saltkokerier. Men myndighetene mislikte at en legmann drev slik virksomhet, oghan ble flere ganger arrestert og satt i fengsel. Først i 1813 fikk han sin endelige dom: to år på slaveriet, senere omgjort til en større bot.