Setesdal 1739

Setesdalstunet er  innredet slik det kan ha sett ut der da tidligere eier av gården Kjelleberg, Hallvor Jonsen (1708 -1769), bodde her.

  • Loft fra Setesdal
    1/1
    Det staselige loftet, som er bygd av Knut Torjussen Helle fra Hylestad, har uvanlig grovt tømmer og skiller seg ut med høy kvalitet tømring og vakker ornamentering i rik treskurd Haakon Michael Harri / Norsk Folkemuseum

Hallvor giftet seg med Gunvor Ånundsdatter Dale (1708 - 1775) i 1734 og samme året ble de selveiere på gården. I 1739 hadde ekteparet fått en sønn, Jon, etter at de mistet sønnene Jon (3) og Knut (0) året før. Hallvors mor, Vilborg (1683 -1758) var kårkone og bodde sammen med resten av familien. Det var hun som i sin tid fikk satt opp nyestua – den første stua med glass i Valle – på 1720-tallet mens mannen hennes var i krigen. Til hjelp i innredningsarbeidet har vi brukt skiftet etter Hallvor. Da han døde i 1769 ble alt han eide skrevet ned i et skiftebrev. Det er slike gjenstander, både i type og antall, du vil se i stuene og loftet. Fra vinteren 2016 vil også publikum få komme opp i loftets andre etasje, hvor klær og andre tekstiler ble oppbevart, og hvor en en mannsperson på gården hadde soveplassen sin, for å passe på dette.

I skiftet stod det også hvor mange og hva slags dyr Hallvor hadde. Du vil derfor få møte kyrne, sauene og geitene hans - i treversjon – i fjøset. I løa lager vi til med høy og korn og viser hvordan det ble tresket på tradisjonelt vis på låven.

På nabogården Åmli, får du et innblikk i hvordan en høytidspyntet setesdalsstue så ut en generasjon før - i 1700. Her iscenesetter vi begravelsen til han som bygde denne stua, Ånund Knutsson Åmli (1636-1700). Vi har også funnet skiftet til Ånund, og her får du se hva han etterlot seg.

Når vi i 2016 revitaliserte Setesdalstunet på Norsk Folkemuseum, valgte vi å sette hele tunet tilbake til 1700-tallet. Dette fordi en samling alderdommelige bygninger i samme tun gir oss muligheten, og fordi det finnes et godt kildegrunnlag fra Setesdal til å gå så langt tilbake i tid. Et konkret årstall avgrenser hvilke gjenstandstyper vi kan vise, og gjør at vi kan ta utgangspunkt i en familie som har bodd i et av husene på et bestemt tidspunkt.

  • ekonstruert 1700-talls mannsdrakt fra Setesdal
    1/1
    Rekonstruert 1700-talls mannsdrakt fra Setesdal Haakon Michael Harris / Norsk Folkemuseum

Nye drakter

Annerledesheten trer også fram i kostymene som tunvertene har på seg. Publikum vil legge merke til at den velkjente setesdalsbunaden er byttet ut med en annen type drakt. På 1700-tallet var draktskikken en helt annen enn den vi de siste hundre årene har sett både på bilder og i virkeligheten. Dette synes vi er viktig å løfte fram, for å vise at også folkedrakter endrer seg over tid, og at de i mange tilfeller ser annerledes uten dagens bunader. I Norsk Folkemuseums samlinger finnes noen få alderdommelige plagg fra Setesdal, men også her har åvi måttet bruke skriftlige kilder og våre sømmerskers praksiskunnskap for å forske oss fram til et resultat. På denne måten er også Setesdalstunet et eksperimentelt prosjekt, der vi gjør skriftlige kilder visuelle. Slik blir det på flere måter et fornyet Setesdalstun som møter publikum fra sommeren 2016.