Takk Olav!

Etter 19 år som leder for Norsk Folkemuseum og mer enn 40 år i arbeid for og ved kulturhistoriske museer, ble Olav Aaraas pensjonist i august 2019. Etter studier i Bergen og hovedfag i historie, startet han for alvor sitt museumsarbeid da han ble tilsatt som bestyrer for kystmuseet Woxengs Samlinger i Rørvik. Derfra gikk han til De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum og De Sandvigske Samlinger – Maihaugen, før han ble direktør ved Norsk Folkemuseum i 2001.

Med solid erfaring fra disse museene satte Olav friluftsmuseet øverst på prioriteringslisten. Planer for å utvikle friluftsmuseet med en omfattende landskapsplan og for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet ble lagt. Målet var å gjenreise friluftsmuseet.

Samtidig ble museets store utstillingsplaner fulgt opp. Allerede i 2002 åpnet «Norge - et land for meg?» om innvandringshistorien til Norge. «Naboer gjennom 1000 år» om forholdet mellom Norge og Russland kom i 2004. År for år kom nye og store temporærutstillinger som spente over et vidt spekter til. Samtidig kom nye basisutstillinger til.

Ibsensmuseet i Arbins gate ble bygget om og utvidet, ikke minst ble Ibsens leilighet gjenskapt. Og gjennom store deler av disse årene har leiegården Wessels gate 15 – OBOS-gården– blitt innredet med nye leiligheter og utstillinger.

Norsk Folkemuseum som Olav hadde fått ansvaret for i 2001, skulle utvikle seg mye og vokse langt mer enn noen kunne forestille seg. I 2010 ble Eidsvoll 1814 konsolidert med museet, og det forestående grunnlovsjubileet kom til å prege også Folkemuseet. Samtidig ble Bogstad Gård trukket tettere inn i ledergruppen. Da Norsk Maritimt Museum som siste skudd på stammen ble del av Norge, krevde virksomheten en større omorganisering, og Olav gikk selv inn og tok avdelingslederansvaret samtidig som han ledet hele det nye, store konsoliderte museet, Stiftelsen Norsk Folkemuseum. Olav fikk muligheten til å kombinere sin gamle interesse for norsk kystkultur med sine lederegenskaper.

Med Olav som direktør ble det lagt mange planer, årsplaner og strategiske planer så vel som planer for museets ulike områder. Dette arbeidet involverte alle ansatte. Det daglige arbeidet og langsiktig utvikling av museet gikk hånd i hånd. Samtidig ble museumshverdagen sterkt påvirket av innspill utenfra. Knapt var planen for friluftsmuseet og første strategiske plan lagt, før museet ble bedt om å ta over ansvaret for driften av Bygdø Kongsgård. Det var ikke selvsagt at museet skulle påta seg ansvaret for storgårdsdrift, men Olav var ikke i tvil. Framfor å velge en enkel samordning der gården fortsatte sin drift som før og museet sin virksomhet, arbeidet Olav fra første stund for å la de to avdelingene nærme seg hverandre. Olav konsoliderte driften og satte i gang nok et grundig planarbeid, og dyktige fagfolk ble hentet inn for å bistå i prosessen. Ikke minst ble det et tett samarbeid med aktører som Statsbygg og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Samtidig ble medarbeiderne på Kongsgården trukket inn i museets, særlig friluftsmuseets arbeid, og museets folk ble engasjert i å hente fram Kongsgårdens historie og formidling. Kongsgårdens virksomhet ble konsolidert, deler av virksomheten lagt ned, og til tider stormet det friskt.

Mange ville ment at arbeidsoppgavene ved et Norsk Folkemuseum i stadig endring og med nye ansvarsoppgaver, var mer enn nok for en museumsleder, men Olav så ut over museet. Olav har alltid vært en samarbeidets mann, alltid vært bevisst på at museene må samarbeide. Et eksempel på dette er museenes arbeid på IT-sektoren. Med Museenes Datatjeneste som utgangspunkt, tok Olav initiativ til etablering av KulturIT sammen med Maihaugen, og over tid har stadig flere museer sluttet seg til. Slik har Olav bidratt til at museene både har et felles IT-verktøy og er sikret utvikling og vedlikehold av systemene.

Dette er bare et eksempel på samarbeid museene imellom, og Olav har både initiert og støttet opp om ulike nettverkssamarbeid enten de er tematiske eller regionale.

Olav var en leder som var vennlig og mild i sin væremåte, men samtidig fast bestemt og målrettet. Lederansvaret har hatt sine tunge stunder. Det har vært tunge tak, ikke minst de siste månedene da museet måtte stenge ned på grunn av pandemi og publikumssvikt, men igjen viste Olav at han klarte å beholde roen og fikk en mangslungen virksomhet til å jobbe sammen mot nye mål. 

Under Olavs ledelse har Norsk Folkemuseum vokst gjennom disse 19 årene. Staben har vokst fra rundt 100 til over 200 ansatte. Det er blitt mange nye og store avdelinger som med sine ulike ansvarsområder understreker Norsk Folkemuseums ansvar som kulturhistorisk nasjonalmuseum for Norge, godt rustet til å møte morgendagens utfordringer. 

Takk Olav – for godt samarbeid og god ledelse
Lykke til på veien videre!
På vegne av alle kollegene ved Norsk Folkemuseum

Inger Jensen