Telemark

Telemark strekker seg fra kystdistrikter med skjærgård og fjorder over relativt brede bygder til kupert landskap med bratte, trange daler på kryss og tvers opp mot fjellbygder og høyfjellsområder. Fylket har flere store vassdrag og mange langstrakte vann. Vannveiene har vært viktige ferdselsårer. Fra kysten går båttrafikk helt inn til Dalen i Vest Telemark. Gamle ferdselsveier har gått over fjellet til Setesdal og til Vestlandet.

  • Ylistua og Cappelenstua i Telemarkstunet
    1/1
    Ylistua og Cappelenstua i Telemarkstunet Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Telemarkstunet

Bygningene danner et firkanttun, med bolig‑ og forrådshus på den ene siden og uthusene på den andre. Alle husene i tunet, unntatt løa, stammer fra Aust‑Telemark. Løa er fra Vest‑Telemark. Derfra er også husene som ligger utenfor tunet.

Telemark

Telemark strekker seg fra kystdistrikter med skjærgård ogfjorder over relativt brede bygder til kupert landskap med bratte, trange dalerpå kryss og tvers opp mot fjellbygder og høyfjellsområder. Fylket har flerestore vassdrag og mange langstrakte vann. Vannveiene har vært viktigeferdselsårer. Fra kysten går båttrafikk helt inn til Dalen i Vest‑Telemark.Gamle ferdselsveier har gått over fjellet til Setesdal og til Vestlandet.

Fylket deles gjerne i fire områder: Grenland i sørøst,Aust-Telemark i nordøst, Vest-Telemark og Midt-Telemark som binder de østre ogvestre delene sammen. Jordbruk med februk, skogbruk og utmarksnæringer har værtde viktigste næringene i de indre områdene. Ved kysten vokste flere småbyer oppsom følge av trelasthandel, sagbruk og skipsfart fra ”hollendertiden” på1500-tallet og frem til slutten av 1800-tallet.

I de indre delene av Telemark er det bevart mange bygningerog gjenstander fra middelalderen. Også andre gamle kulturtrekk i sed og skikk,og sagn, eventyr, myter og folkeviser har levd lenge. Dette området har sidenmiddelalderen hatt størst andel av selveierbruk i landet, og det har vært jevnesosiale forhold.