15-tunsplanen

Høsten 1938 hadde Aall introdusert den såkalte «15-tunsplanen» internt og i 1941 ble planen offisielt lansert. Målet var at Friluftsmuseet ikke bare skulle vise bolighus, men komplette gårdstun med alle slags uthus.

Allerede for over en menneskealder siden ble det planlagt 15 tun på Landsbygda i Friluftsmuseet. Å få disse ferdige er for øyeblikket det viktigste ledd i arbeidet med det bilde av norsk materiell kultur, som det er Folkemuseets oppgave å skape.

By og bygd vol. I 1943

En mektig ekspansjonsplan for Norsk Folkemuseum

«Allikevel er det Ikke først og fremst som ‘utvidelse’ den nye plan har sin hovedverdi. Dens betydning og formål er ikke å gjøre museet større, men å gjøre det til et rettere og rikere speil av det miljø som det norske folk har bygget op omkring sitt liv og sin kultur. Og det var tunet som var rammen om denne livsutfoldelsen. – Aftenposten 14- juni 1941

Setesdalstunet

  • Setesdalstunet i 1942 (Foto/Photo)
    1/1
    Setesdalstunet 1942 Norsk Folkemuseum

Det første tunet som sto ferdig var Setesdal, hvor det første uthuset løa fra Rysdal ble oppført allerede i 1938, og tunet sto ferdig i 1941.

Hallingdal, Numedal og Telemark

Så fulgte Hallingdal, der var riktignok et geithus oppført allerede i 1930,  men tunet var først ferdigstilt i 1946. Både Numedal og Telemark var påbegynt i 1943 og ferdig i henholdsvis 1945 og 1946.

  • Telemarkstunet, fotografert i 1947. (Foto/Photo)
    1/1
    Telemarkstunet, fotografert i 1947. Norsk Folkemuseum

Hardanger og Østerdalen

De neste to tunene ble først ferdig etter at Reidar Kjellberg hadde overtatt som direktør. I Hardangertunet var eldhus fra Nes oppført i 1941, men tunet var ikke ferdig før skytja fra Bakka var på plass i 1956. Det første uthuset i Østerdalstunet,  stall-løe fra Lille Ingelsrud kom opp i 1942, men tunet var ikke ferdig før i 1949 da doen fra Ålborg var kommet på plass.

  • Østerdalstunet, fotografert i 1949. (Foto/Photo)
    1/1
    Østerdalstunet, fotografert i 1949. Norsk Folkemuseum

Aftenposten 19. desember 1945

«Av de saker som museet ellers arbeider med knytter det seg en særlig interesse til 15-tunsplanen. Om den heter det i årsmeldingen:
   Som det vil erindres arbeider en i Norsk Folkemuseum på å fylle hullene i «Landsbygda» i museets friluftsavdeling, slik at det i stedet for en rekke gamle bygninger blir 15 hele tun fra de forskjellige kulturkretsen i landet. Samtidig blir de enkelte bygninger valgt slik at de gir utviklingen av bygningstypene, de forskjellige tidsalder. Til dette arbeid kreves hjelp fra alle gode makter i samfunnet.
   Siden arbeidet begynte for 4 år siden, er det i alt ervervet 37 gamle bygninger. Disse stammer fra Setesdal, Sigdal, Numedal, Valdres, Akershus, Solør, Odal og Østerdal. Tunet fra Setesdal er forlengst ferdig, og arbeidet på tunene fra Nedre Telemark, Numedal og Østerdal praktisk talt avsluttet. Det må imidlertid arbeides meget hurtigere om en skal nå målet.»

Sørlandstunet

Et tun som aldri ble realisert.

Husmannsplassen

Seks tun ble påbegynt i Aalls tid og ble ferdigstilt. Det såkalte Østlandstunet, påbegynt i 1945, ble aldrig et ferdig tun. Et sjuende tun var husmannsplassen, som åpnet i 1952.

  • Husmannsplass, fotografert i 1953. (Foto/Photo)
    1/1
    Husmannsplass, fotografert i 1953. Norsk Folkemuseum

Trøndelag og Finnmark

– Kanskje kan en, som nummer åtte, tilføye Trøndelagstunet, ferdigstilt da stabburet fra Koa var på plass i 2007.

Et niende tun er Finnmarksplassen som sto ferdig i 2019 – 80 år etter at Hans Aall lanserte 15-tunsplanen.

  • Trøndelagstunet (Foto/Photo)
    1/2
    Trøndelagstunet med stabburet fra Koa og Stiklestadlåna Stian Nybru / Norsk Folkemuseum
  • Finnmarksplassen med bolighuset fra Olderfjord og fjøset fra Indre Billefjord. (Foto/Photo)
    2/2
    Finnmarksplassen med bolighuset fra Olderfjord og fjøset fra Indre Billefjord. Haakon Harriss / Norsk Folkemuseum