Fra «Bak maskinene» til «Kultur i retur»

1975-1989

1975 Halvard Bjørkvik blir museets direktør

  • Vognparade 1975
    1/1
    Vognparade foran Chrystiegården i 1975. Til venstre museets nye direktør Halvard Bjørkvik Norsk Folkemuseum

I 1975 ble historikeren Halvard Bjørkvik (f. 1924) ansatt som museets nye leder. Bjørkvik hadde vært dosent i historie ved Norges lærerhøgskole i Trondheim og hadde tidligere arbeidet med middelalderhistorie og gards- og grannesamfunnet.

  • Bak maskinene...
    Familien Kristoffersens kjøkken i «Bak maskinene, under fanene». Norsk Folkemuseum

En særpreget utstilling som ble åpnet på museet i 1981, var «Bak maskinene, under fanene». Utstillingen hadde to år tidligere vært vist i Oslo kommunes informasjonssenter i Munkedamsveien og ble nå satt opp i murbygningene «Vognhuset» ved øvre port. Utstillingen var bygd opp rund den oppdiktede familien Kristoffersen, en arbeiderfamilie på Østkanten i Oslo på slutten av 1800-tallet, og bygde langt på vei på Arbeiderminnene. «Utstillingen står sentralt i nyere norsk historie, og faller derfor inn i Folke museets rolle å ta vare på kulturgods», sa Bjørkvik ved åpningen. Utstillingen ble stående gjennom hele 1989-tallet og var mye besøkt av skoleklasser.

I 1982 åpnet utstillingen «Mor hvordan var det da du var liten» om barndom i tre generasjoner.

Utviklingen av digitale kataloger

  • Jon Birger Østby med museets nyinnkjøpte datautstyr i 1984.
    Jon Birger Østby med museets nyinnkjøpte datautstyr i 1984. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Det var mens Halvard Bjørkvik var direktør at Norsk Folkemuseum fikk en sentral rolle i utviklingen av digitale kataloger for de kulturhistoriske museene i Norge.

I 1982 fikk museet 250 000 kroner fra NAVF til innkjøp av utstyr, en datamaskin med fire terminaler som delte en harddisk på 8 MB,.

– Digitaliseringen av samlingen var kommet i gang .

«Den norske samlingen»

  • Vognremissen
    Museets nye utstillingsbygning «Vognremissen» (Arkitektkontoret Telje-Torp-Aasen). Norsk Folkemuseum

I Bjørkviks periode som museets direktør ble ca. 7500 gjenstander – store deler av «Den norske samlingen» fra Nordiska museet i Stockholm – overført til Norsk Folkemuseum. Dette var gjenstander som var samlet inn i Norge på slutten av 1800-tallet og omfattet rosemaling og treskurd, mangletrær, kister, skap, sleder og seletøy, lysestaker og fat. 

Et utvalg av disse gjenstandene ble presentert i utstillingen «Kultur i retur» som åpnet i 1988 i den nyoppførte utstillingsbygningen «Vognremissen».

Friluftsmuseet

  • Collettgården, Kirkegata 15
    Collettgården fra Kirkegata 15 i Oslo. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

I løpet av 1980-tallet ble også flere bygninger i Friluftsmuseet ferdigstilt. Det gjaldt den lille skolestua fra 1860-årene fra Natås i Hordaland og lagerbygningen fra Rødfyllgata 12 i Vaterland i Oslo. Her hadde «Arbeidsløses kafé» holdt til på 1930-tallet, og nå fikk «Museumshåndverkerne» (bl.a. sølvsmed og pottemaker) rykke inn.

I 1985 var et forstedshus fra Enebakkveien 16 oppført på museet. Huset har både vært bolig og forsamlingshus, men blir på museet brukt til kontorer.

Arbeidet med gjenoppførelse av bedehuset «Bethlehem» fra Hinna på Jæren ble påbegynt (ferdig oppført 1992). Også den store og staselige «Collettgården» fra Kirkegata 15 – en gang en av Christianias mest fornemme boliger – ble endelig ferdig gjenoppført. Nå fikk museet konsert- og foredragssal og representasjonslokaler i gården.