Digitalisering og nye utstillinger

1975-1989

Halvard Bjørkvik blir museets direktør

  • Vognparade 1975 (Foto/Photo)
    1/1
    Vognparade foran Chrystiegården i 1975. Til venstre museets nye direktør Halvard Bjørkvik Norsk Folkemuseum

I 1975 ble historikeren Halvard Bjørkvik (f. 1924) ansatt som museets nye leder. Bjørkvik hadde vært dosent i historie ved Norges lærerhøgskole i Trondheim og hadde tidligere arbeidet med middelalderhistorie og gards- og grannesamfunnet.

Allerede første sommeren sto Sandens kolonialforretning i Vognmannsgata 9 fra Vaterland ferdig, og året etter var skolestua fra Natås gjenreist på museet.

Nye utstillinger

  • Karl Johans himmelseng  fra Paleet i Christiania. (Foto/Photo)
    Karl Johans himmelseng fra Paleet i Christiania inngikk i utstillingen «Som man reder, så ligger man». Bjørg Disington / Norsk Folkemuseum

En av de aller første utstillingene som ble åpnet etter at Bjørkvik ble direktør, var «Fra finkultur til melkepapp», som viste mangfoldet i museets innsamling.

I 1977 ble det åpnet nytt særutstillingslokale i første etasje i «C-bygg», med inngang fra passasjen ut til Friluftsmuseet. Den første utstillingen som ble vist der var «Som man reder, så ligger man» – om senger og sengeutstyr.

Året etter åpnet en ny basisutstilling om tekstilredskaper i 3. etasje i C-bygg, til erstatning for utstillngen «Husflid» fra 1937.

I 1980 fulgte en ny utstilling i den nye særutstillingssalen. Denne utstillingen fikk navnet «Fra Versailles til Valdres» og viste rokokkoen vei fra Frankrike til bygde-Norge, og i 1981 åpnet strikkeutstilling «Bundingen gir glede.

Bak maskinene, under fanene

  • Bak maskinene... (Foto/Photo)
    Familien Kristoffersens kjøkken i «Bak maskinene, under fanene». Norsk Folkemuseum

En særpreget utstilling som ble åpnet på museet i 1981, var «Bak maskinene, under fanene». Utstillingen hadde to år tidligere vært vist i Oslo kommunes informasjonssenter i Munkedamsveien og ble nå satt opp i murbygningene «Vognhuset» ved øvre port. Utstillingen var bygd opp rund den oppdiktede familien Kristoffersen, en arbeiderfamilie på Østkanten i Oslo på slutten av 1800-tallet, og bygde langt på vei på Arbeiderminnene. «Utstillingen står sentralt i nyere norsk historie, og faller derfor inn i Folkemuseets rolle å ta vare på kulturgods», sa Bjørkvik ved åpningen. Utstillingen ble stående gjennom hele 1980-tallet og var mye besøkt av skoleklasser.

I 1982 åpnet utstillingen «Mor hvordan var det da du var liten?» om barndom i tre generasjoner, og den rettshistoriske utstillingen «Med lov skal land byggjast».

90 år og høstmarked

  • Markedsdager på Torget i 1984 (Foto/Photo)
    1/1
    Markedsdager på Torget i 1984 Norsk Folkemuseum

Utviklingen av digitale kataloger

  • Jon Birger Østby med museets nyinnkjøpte datautstyr i 1984. (Foto/Photo)
    Jon Birger Østby med museets nyinnkjøpte datautstyr i 1984. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Det var mens Halvard Bjørkvik var direktør at Norsk Folkemuseum fikk en sentral rolle i utviklingen av digitale kataloger for de kulturhistoriske museene i Norge.

I 1982 fikk museet 250 000 kroner fra NAVF til innkjøp av utstyr, en datamaskin med fire terminaler som delte en harddisk på 8 MB,.

– Digitaliseringen av samlingen var kommet i gang .

Leketøy og landbruk

  • Kari Bjørg Halvorsen (Foto/Photo)
    Etnologen Kari Bjørg Halvorsen ble i 1984 ansatt som konservator med ansvar for bygdekultur. Hun var ansvarlig for landbruksutstillingen som åpnet i 1986. Bjørg Disington / Norsk Folkemuseum

I 1985 ble det montert leketøyutstilling i særutstillingslokalet. Dette var ikke tenkt som en midlertidig temautstilling, men som en fast utstilling og inneholdt alt fra dukker og tinnsoldater til lego og elektriske tog.

Året etter åpnet ny landbruksutstilling. Denne viste arbeidet med dyrene, med hovedvekt på melkestellet på sæteren om sommeren, arbeidet med varonna. slåttonna og høstonnene, og fulgte kornet fram til flatbrød og grøt.

  • Landbruksutstilling 1986 (Foto/Photo)
    1/1
    Den nye landbruksutstillungen som åpnet i 1986. Norsk Folkemuseum

I Friluftsmuseet

  • Skolestue (Foto/Photo)
    Skolestue fra Natås, Lindås, Hordaland Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

I løpet av 1980-tallet gikk arbeidet videre med flere bygninger i Friluftsmuseet. Det gjaldt den lille skolestua fra 1860-årene fra Natås i Hordaland, som var ferdig oppført i 1976. Arbeidet med lagerbygningen fra Rødfyllgata 12 i Vaterland i Oslo var satt i gang I 1981. Her hadde «Arbeidsløses kafé» holdt til på 1930-tallet, og når den sto ferdig i 1994 skulle «Museums­håndverkerne» (bl.a. sølvsmed og pottemaker) rykke inn.

  • Collettgården, Kirkegata 15 (Foto/Photo)
    Collettgården fra Kirkegata 15 i Oslo. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

I 1985 var et forstedshus fra Enebakkveien 16 oppført på museet. Huset har både vært bolig og forsamlingshus, men blir på museet brukt til kontorer.

Museets nye snekkerverksted sto ferdig samme år. Fasaden mot Gamlebyen var kopi av et lavt mursteinshus i Sagveien 10 og verksteds­bygningen var sammenbygd med huset fra Enebakkveien 16.

Arbeidet med gjenoppførelse av bedehuset «Bethlehem» fra Hinna på Jæren ble påbegynt (ferdig oppført 1992). Den store og staselige «Collettgården» fra Kirkegata 15 – en gang en av Christianias mest fornemme boliger – ble endelig ferdig gjenoppført. Her fikk museet nå konsert- og foredragssal og representasjonslokaler. Det ble også i noen år utstilt to kunstsamlinger i gården, Ludvig Ravensbergs (fra 1979 ) og Amaldus Nielsens (fra 1983).

«Den norske samlingen» og «Kultur i retur»

  • Vognremissen (Foto/Photo)
    Museets nye utstillingsbygning «Vognremissen» (Arkitektkontoret Telje-Torp-Aasen). Norsk Folkemuseum

I Bjørkviks periode som museets direktør ble ca. 7500 gjenstander – store deler av «Den norske samlingen» fra Nordiska museet i Stockholm – overført til Norsk Folkemuseum. Dette var gjenstander som var samlet inn i Norge på slutten av 1800-tallet og omfattet rosemaling og treskurd, mangletrær, kister, skap, sleder og seletøy, lysestaker og fat. 

Det første som ble utstilt av gjenstandene fra Stockholm var draktsølvet. Denne utstillingen åpnet i 1985. Året etter åpnet utstillingen «På stas-sleden skal storfolk kjennes» Et større utvalg av gjenstandene fra Nordiska museet ble presentert i utstillingen «Kultur i retur» som åpnet i 1988 i den nyoppførte utstillingsbygningen «Vognremissen».