Hopp til hovedinnhold

1990-2000: Norges fremste kulturhistoriske museum

Fra 1990 til 2000 var Erik Rudeng (f. 1946) museets direktør.

Dette ble et begivenhetsrikt tiår hvor museet feiret sitt 100-års jubileum og både satset på store temporær­utstillinger, på nye magasiner og samlingsforvaltning, og ikke minst på forskning. – Og hvor museet igjen markerte seg som Norges fremste kulturhistoriske museum.

  • Erik Rudeng, direktør 1990-2000
    Erik Rudeng. Foto: Anne-Lise Reinsfelt/Norsk Folkemuseum Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum
  • Fra draktutstillingen " Folk og klede-skikk og bruk"
Her er Fellandstua, fra Telemark, innredet til bryllupsfeiring. Bryllupsgjester.
    Bryllup i Fellandstua fra Telemark i utstillingen «Folk og klede-skikk og bruk». Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/011013472922

Nye basisutstillinger

I første halvdel av 1990-årene ble det åpnet tre store basisutstillinger. Først den nye utstillingen om samisk kultur, allerede høsten 1990, og deretter to utstillinger som viste museets omfattende samlinger av folkekunst og folkedrakter. 

Utstillingen «MED EGIN HAND» åpnet i 1993. I 1999 ble den ombygd til «Norsk Folkekunst». 

I 1994 åpnet utstillingen «Folk og klede – skikk og bruk» Utstillingen viste norske folkedrakter fra forskjellige deler av landet, slik de ble brukt til fest og hverdag, og bygde på mer enn hundre års forskning, feltarbeid og innsamling.

Ibsenmuseet

I 1993 overtok museet ansvar for  drift og videre utvikling av Ibsenmuseet i Arbins gate 1. Det ble nå organisert som en avdeling av Norsk Folkemuseum. Ibsens arbeidsværelse, som var overført til museet i 1914 og hadde vært utstilit i Bysamlingen, ble nå flyttet til Arbins gate.

100-års jubileet

  • Bensinstasjonen fra Holmestrand. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

I Friluftsmuseet

Nyheter i Friluftsmuseet var først bedehuset fra Rogaland, som var overført til museet 1977, og nå sto ferdig gjenoppført (1992). Deretter bl e en kopi av en bensinstasjon fra Holmestrand Jern- og Farvehandel fra 1928 satt opp (1993).

Sagastua

Den mest spennende nyheten i Friluftsmuseet var den såkalte «Sagastua» – en kopi av Kjellebergstua fra Valle i Setesdal. Den ble oppført (1992-1994) og åpnet for nye levende måter å formidle på, siden det her ikke var krav til vern av en antikvarisk bygning. Også det lille posthuset fra Svartdal ble gjenoppført på museet i 1994.

  • 1/1
    «Sagastua» er en kopi av en årestue, bygd for å gi et inntrykk av hvordan et nytt hus kan ha sett ut for 300 år siden. Huset fik navnet «Sagastua» fordi det var en gave fra Saga Petroleum. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Nytt besøkssenter

  • 1/1
    Besøkssenteret ble oppført til 100-års jubileet i 1994. Bygningen er tegnet av Archus Arkitektkontor. I bakre del ligger stortingssalene fra 1814, som opprinnelig var aula og bibliotek i Katedralskolen i Dronningens gate 15. Haakon Harriss / Norsk Folkemuseum
  • Det nye dokumentasjonssenteret Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Samlingsforvaltning

Det ble bygd nytt sentralmagasin (ferdig i 1995) på museet og gjenstands- og billedkatalogene ble digitalisert i databaseprogrammet PRIMUS, som ble utviklet på museet. Store deler av samlingen ble revidert, fotografert og plassert i nytt magasin. Det ble også innredet nytt konserveringsatelier og nytt dokumentasjonssenter.

Forskning: Menneske og bomiljø

Fra 1995 til 2000 ledet museet det store nettverksprosjektet «Menneske og bomiljø», med deltakelse fra en rekke museer og to universitetsinstitutt, og med støtte fra Norges forskningsråd.

Prosjektet resulterte i flere publikasjoner, både artikkelsamlinger og monografier. To av museets prosjektdeltakere avla dessuten doktorgrad..

  • 1/1
    Publikasjoner fra prosjektet.
Museum24:Portal - 2024.04.15
Grunnstilsett-versjon: 1