Norges fremste kulturhistoriske museum

1990-2000

Fra 1990 til 2000 var Erik Rudeng (f. 1946) museets direktør. Dette ble et begivenhetsrikt tiår hvor museet både satset på store temporær­utstillinger, på samlingsforvaltning og på forskning – og markerte seg som Norges fremste kulturhistoriske museum.

Temporærutstillinger

  • Fantasilandskap
    1/1
    Fantasilandskap. Vist i utstillingen «Drømmen om Arkadia». Håvard Bing / Norsk Folkemuseum
  • Tyskland og Skandinavia. NF.21347-0177
    Utstillingsplakat 1998.

Blant utstillingene kan nevnes «Drømmen om Arkadia» (1994), som var del av museets 100-års feiring og plasserte Bygdøy i en europeisk kulturhistorisk sammenheng. I 1994 åpnet også den populære utstillingen «Elle melle deg fortelle». Dette var ikke en leketøysutstilling, men en utstilling om det å være barn, bygd opp som et stort brettspill der publikum skulle forflytte seg fra felt til felt.

Utstillingen «Vi besto hverdags­prøven­» (1995), handlet om hverdagsliv under 2. verdenskrig,

Den store utstillingen «Nansen» (1996) tok for seg Fridtjof Nansens livsinnsats og hans betydning for ettertiden, mens «Jakten på det norske» (1997) skulle vise hvordan bevisstheten om det norske ble skapt i det 19. århundre. Utstillingen «Tyskland og Skandinavia – impulser og brytninger» (1998) handlet om den kulturelle påvirkninger mellom Tyskland og Skandinavia fra 1800 og frem til vår samtid, mens «Sofies verden» (1999) var basert på Jostein Gaarders bok.

Nye basisutstillinger

  • Folk og klede
    1/1
    Bryllup i Fellandstua fra Telemark i utstillingen «Folk og klede-skikk og bruk». Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

I første halvdel av 1990-årene ble det åpnet tre store basisutstillinger. Først den nye utstilling om samisk kultur, allerede høsten 1990, og deretter to utstillinger som viste museets omfattende samlinger av folkekunst og folkedrakter. I  1993 åpnet utstillingen «MED EGIN HAND» (i 1999 ombygd til «Norsk Folkekunst») og i 1994 åpnet utstillingen  «Folk og klede – skikk og bruk» (stengt i 2014). 

  • Med Egin Hand
    1/2
    1990-tallets to store nye basisutstillinger brakte museets omfattende samlinger av folkekunst og folkedrakter fram i lyset igjen. Utstillingene var plassert i den bygningen som også tidligere hadde inneholdt museets bygdesamlinger.
  • Folk og klede
    2/2

100-års jubileet

  • Åpningen av 100 års feiringa 7. mai 1994.
    1/1
    Åpningen av 100 års feiringa 7. mai 1994. Trond Bjorli / Norsk Folkemuseum

Nytt besøksenter

  • Besøkssenteret NF.35950-002
    1/1
    Besøkssenteret ble oppført til 100-års jubileet i 1994. Bygningen er tegnet av Archus Arkitektkontor. I bakre del ligger stortingssalene fra 1814, som opprinnelig var aula og bibliotek i Katedralskolen i Dronningens gate 15. Haakon Harriss / Norsk Folkemuseum

I Friluftsmuseet

  • Bensinstasjonen fra Holmestrand.
    Bensinstasjonen fra Holmestrand. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Nyheter i Friluftsmuseet var først bedehuset fra Rogaland, som var overført til museet 1977, og nå sto ferdig gjenoppført (1992). Deretter bld kopi av en bensinstasjon fra Holmestrand Jern- og Farvehandel fra 1928 satt opp (1993).

Den mest spennende nyheten i Friluftsmuseet var den såkalte «Sagastua» – en kopi av Kjellebergstua fra Valle i Setesdal. Den ble oppført (1992-1994) og åpnet for nye levende måter å formidle på, siden det her ikke var krav til vern av en antikvarisk bygning. Også det lille posthus fra Svartdal ble gjenoppført på museet i 1994.

  • Sagastua 2010
    1/1
    «Sagastua» er en kopi av en årestue, bygd for å gi et inntrykk av hvordan et nytt hus kan ha sett ut for 300 år siden. Huset fik navnet «Sagastua» fordi det var en gave fra Saga Petroleum. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Samlingsforvaltning

  • Dokumentasjonssenteret
    Det nye dokumentasjonssenteret Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Det ble bygd nytt sentralmagasin (ferdig i 1995) på museet og gjenstands- og billedkatalogene ble digitalisert i databaseprogrammet PRIMUS, som ble utviklet på museet. Store deler av samlingen ble revidert, fotografert og plassert i nytt magasin. Det ble også innredet nytt konserveringsatelier og nytt dokumentasjonssenter.

Forskning: Menneske og bomiljø

Fra 1995 til 2000 ledet museet det store nettverksprosjektet «Menneske og bomiljø», med deltakelse fra en rekke museer og to universitetsinstitutt, og med støtte fra Norges forskningsråd.

Prosjektet resulterte i flere publikasjoner, både artikkelsamlinger og monografier. To av museets prosjektdeltakerne avla dessuten doktorgrad..

  • Publikasjon Menneske og bomiljø
    1/1
    Publikasjoner fra prosjektet.