Norges fremste kulturhistoriske museum

1990-2000

  • Tyskland og Skandinavia. NF.21347-0177
    Utstillingsplakat 1998.

Fra 1990 til 2000 var Erik Rudeng (f. 1946) museets direktør. 1990-tallet ble et begivenhetsrikt tiår hvor museet både satset på store temporær­utstillinger, på samlingsforvaltning og på forskning.

Blant utstillingene kan nevnes «Drømmen om Arkadia» (1994), som var del av museets 100-års feiring og plasserte Bygdøy i en europeisk kulturhistorisk sammenheng, og utstillingen «Vi besto hverdags­prøven­» (1995), som handlet om hverdagsliv under 2. verdenskrig,

Den store utstillingen «Nansen» (1996) tok for seg Fridtjof Nansens livsinnsats og hans betydning for ettertiden, mens «Jakten på det norske» (1997) skulle vise hvordan bevisstheten om det norske ble skapt i det 19. århundre. Utstillingen «Tyskland og Skandinavia – impulser og brytninger» (1998) handlet om den kulturelle påvirkninger mellom Tyskland og Skandinavia fra 1800 og frem til vår samtid,.og «Sofies verden» (1999) var basert på Jostein Gaarders bok.

Nye basisutstillinger

I første halvdel av 1990-årene ble det dessuten åpnet tre store basisutstillinger. Først den nye utstilling om samisk kultur, allerede høsten 1990, og deretter to utstillinger som viste museets omfattende samlinger av folkekunst og folkedrakter. I 1993 åpnet utstillingen «MED EGIN HAND» (i 1999 ombygd til «Norsk Folkekunst») og i 1994 åpnet utstillingen  «Folk og klede – skikk og bruk>» (stengt i 2014). 

  • Med Egin Hand
    1/2
    1990-tallets to store nye basisutstillinger brakte museets omfattende samlinger av folkekunst og folkedrakter fram i lyset igjen. Utstillingene var plassert i bygningen som også tidligere hadde inneholdt museets bygdesamlinger.
  • Folk og klede
    2/2

Nytt besøksenter

  • Besøkssenteret NF.35950-002
    1/1
    Besøkssenteret ble oppført til 100-års jubileet i 1994. Bygningen er tegnet av Archus Arkitektkontor. I bakre del ligger stortingssalene fra 1814, som opprinnelig var aula og bibliotek i Katedralskolen i Dronningens gate 15. Haakon Harriss / Norsk Folkemuseum

I Friluftsmuseet

  • Bensinstasjonen fra Holmestrand.
    Bensinstasjonen fra Holmestrand. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Nyheter i Friluftsmuseet var først bedehuset fra Rogaland, som var overført til museet 1977, og nå sto ferdig gjenoppført (1992). En kopi av en bensinstasjon fra Holmestrand Jern- og Farvehandel fra 1928, ble satt opp (1993), og den såkalte «Sagastua» – en kopi av Kjellebergstua fra Valle i Setesdalble oppført (1992-1994). «Sagastua» åpnet for nye levende måter å formidle på, siden det her ikke var krav til vern av en antikvarisk bygning. Ogsådet lille posthus fra Svartdal ble oppført i 1994.

Samlingsforvaltning

  • Dokumentasjonssenteret
    Det nye dokumentasjonssenteret Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Det ble bygd nytt sentralmagasin (ferdig i 1995) på museet og gjenstands- og billedkatalogene ble digitalisert i databaseprogrammet PRIMUS, som ble utviklet på museet. Store deler av samlingen ble revidert, fotografert og plassert i nytt magasin. Det ble også innredet nytt konserveringsatelier og nytt dokumentasjonssenter.

Menneske og bomiljø

  • Publikasjon Menneske og bomiljø

Fra 1995 til 2000 ledet museet det store nettverksprosjektet «Menneske og bomiljø», med deltakelse fra en rekke museer og to universitetsinstitutt, og med støtte fra Norges forskningsråd.

Prosjektet resulterte i flere publikasjoner, både artikkelsamlinger og monografier. To av museets prosjektdeltakerne avla dessuten doktorgrad..