Men dagen i forvegen ble jubileet allikevel feiret. Museets styre og gamle og nåværende medarbeidere kom sammen til et hemmelig møte i den gamle stortingssal, «helligdommen». som det heter med Wergelands ord. Der var en merkelig stemning i det enkle rommet, hvor en enno kan lytte seg til de ord som hilste det første møte som var samlet her:
Evigt Held med alle Brave,
Ingen Nordmand vorde Slave,
Om han End i Kampen falder,
Staaer hans Roes til senest Alder.
Mens Magnus Olsen, Aall og Thor Kielland talte fritt og åpent om museets gjerning og framtidens oppgaver, og Waldemar Smith spilte Grieg-musikk, kunde en gjennom de høye vinduene se hvordan dagen svant utenfor. Grenene i Thaulow-hagcn stod fantastiske og uvirkelige i den våte luften, og tåken drev om Wergelands lysthus. Og så kom mørket sigende og visket ut alle former, mens skinner fra den opplyste salen trosset allc blendingsforskrifter, og en og annen hvisket om mon dc tyske vaktene vilde lage bråk. Det var som å oppleve lander selv. Dagcns hendinger gikk i ctt med det liv gjennom hundreder av år som museet forteller om. Og i dette bilde var museets historie satt inn lys levende i Hans Aalls skikkelse, symbolet på uselvisk arbeid og klippefast tro.
– Reidar Kjellberg 1845: Et halvt århundre. Norsk Folkemuseum 1894–1944.
- 1/1
Setesdalstunet en vinterdag i 1942. Norsk Folkemuseum
