Utstillingen tok utgangspunkt i samtiden og tok et tilbakeblikk for å lete frem tradisjonsbærende mønstre for kjønn, seksualitet og personlig identitet.
Utstillingen var basert på tusenårsprosjektet «Gi meg en grunn til å være en kvinne», et prosjektet som hadde jaktet på kvinnebilder i det 20. århundre og ønsket å vise fram en rekke forskjellige idealer, stereotyper, historiefortellinger, mytologier, drømmebilder og fiksjoner som knyttes til kvinner og kvinnelighet. Prøverommene tok utgangspunkt i en rekke kvinneskikkelser, som: Moren, Datteren, Hustruen, Jomfruen, Rivjernet, Venninnen og Forførersken.
Kristin Johansen var prosjektleder. Tinken Laurantzon var kunstnerisk ansvarlig.