Bunad – fra folkedrakt til Smart Club

Bunad betyr mer enn tradisjon og kvalitet: Alt som brukes som bunad, kan kalles bunad!

  • BRn ibunaf ,1905
    1/1
    Barn av borgerskapet i bunad, 1905 Gustav Borgen / Norsk Folkemuseum

«Bunad» er assosiert med noe gammelt, et håndverksprodukt,noe av varig verdi, noe tradisjonelt. Kler vi oss i bunad kler vi oss inn i enkulturell trygghet. Men er bunad et ord som bare betyr tradisjon og kvalitet? Selvfølgelig ikke! Begrepet bunad omfatter alt som brukes som bunad.

Bunad er ikke bare bunad. Det varierer hva forbildet for den enkelte bunaden er. Noen er direkte videreføring av den tradisjonelle folkedrakta i et område, andre er rene fantasidrakter uten tilknytning til historiske forbilder. Her er det et hav av forskjellige nyanser, fra folkedrakter brukt på 1800-tallet tatt i bruk igjen av familiens konfirmant, til drakter designet på 1950-tallet med visse historiske elementer og drakterinspirert av broderielementet fra en enkelt gjenstand.

På begynnelsen av 1900-tallet, da Hulda Garborg begynte med folkeviseleik og introduserte bunadbruk som en del av en motkulturell åbevegelse, var det viktige å lage drakter som var norske, nasjonale og ekte,ikke fylt av «utenlandsk fjas og iuekthet». Det viktigste i denne perioden var at bunaden var med på å markere et politisk standpunkt som var ganske radikalt, hensikten med bunaden var det viktigste, ikke hvordan bunaden var laget. HuldaGarborg laget sin variant av kvinnedrakta fra øvre Hallingdal, der hun barebrukte broderi og ullstoffer, og fjernet silkebånd og importerte stoffer fradrakta. Draktene var enkle og ble som oftest laget hjemme, dette varhåndverkskunnskap de fleste kvinner hadde.

  • Hardangerbunad 1905
    1/1
    Hardangerbunad, «Nstionalen», fra 1905 Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Etter 2. verdenskrig var det stor interesse for å lage bunader, og landsnemnda for bunadspørsmål ble opprettet for å hjelpe til med rekonstruksjon. Klara Semb, som overtok dans- og bunadarbeidet fra Huld Garborg, hadde lenge agitert mot dårlige materialer brukt i bunadene, og jobbetfor å bedre kvaliteten generelt. En del bunader ble revidert, og nye modelle rble utviklet som skulle være nærmere opp mot de gamle folkedraktene. Fra 1990-tallet er det også blitt fokusert på utdanning av bunadtilvirkere med fagbrev, og videreutdanning på det kulturhistoriske feltet med studiet Drakt ogsamfunn.

  • Spar Kjøp barnebunad
    1/1
    Rimelig barnebunad masseprodusert i utlandet og kjøpt på Spar Kjøp. Haakon Michael Harriss / Norsk Folkemuseum

Det er forskjell på hvordan bunader lages. Det kan være masseproduserte fantasibarnebunader fra Smart Club eller Coop til en billig penge, eller det ypperste resultat av sirlig håndverk. For en som ikke har tilstrekkelig kunnskap om hva godt utført bunadhåndverk er, kan det være vanskelig å vurdere hvordan bunaden er laget. Det er forskjell på en maskinbrodert skjorte og en som er håndbrodert. Det er også vanskelig å vurdere hvor historisk korrekt en drakt er, det er avhengig av hvor mye man vet om historien.

Det finnes fantastisk forseggjorte bunader laget i dag.Kvalitet er blitt en viktig faktor, det å lage draktene slik de ble laget somfolkedrakter er et viktig fokus for mange som syr bunader og arbeider seriøstmed rekonstruksjon. Det er i dag færre som lager hele bunaden selv, ettersomdet kreves en god del spesialisert teknisk kunnskap. For eksempel blir noen avde rekonstruerte 1700-talls draktene helt håndsydd, med stoffer som erspesiallagede kopier av stoffer fra 1700-tallet.

Kjøper du bil, kan du for eksempel velge mellom Lamborghini, Mercedes, Lada eller Volkswagen, alle er motoriserte framkomstmidler, men de blir vurdert forskjellig av de som er interessert i slikt. Bunader finnes i alle varianter av pris og utforming, og det er ingen målestokk på hva en «riktig» bunad er. Du får ikke en Lamborghini bare fordi du kjøper en bil, og det er på samme måten med bunader.