En innvandrer på Enerhaugen

Når Norsk Folkemuseum nå lar en innvandrer flytte inn på Enerhaugen anno 1925, er det vesentlig å ikke overdrive det som er annerledes.

Enerhaugen har lenge vært en del av forstadsbebyggelsen i Friluftsmuseet på Norsk Folkemuseum. Området har særlig blitt knyttet til arbeiderkulturen som utviklet seg rundt byens industri i andre halvdel av 1800-tallet, og en mye diskutert saneringen på slutten av 1950-tallet. At Enerhaugen også var en innvandrerbydel kommer først til syne på museet nå.

Enerhaugen har lenge vært en del av forstadsbebyggelsen i Friluftsmuseet påNorsk Folkemuseum. Området har særlig blitt knyttet til arbeiderkulturen somutviklet seg rundt byens industri i andre halvdel av 1800-tallet, og en myediskutert saneringen på slutten av 1950-tallet. At Enerhaugen også var eninnvandrerbydel kommer først til syne på museet nå.

  • Scheinpflug på Enerhaugen
    1/1
    Albert Scheinpflug med datteren Erna foran staffeliet på gårdsplassen, Johannesgt. 4 på Enerhaugen, 1922. Albert Scheinpflug / Norsk Folkemuseum

Husene med adresse Johannes gate 4 og Stupinngata 10 er nå ominnredet med utgangspunkt i familien som bodde her fra 1909 til 1959. I Johannes gate 4 er tiden satt til 1925, og to av husholdets ni medlemmer er utenlandsfødte.

Augusta Wilhelmine Andresen kom fra Bohuslän i Sverige for å jobbe som tjenestepike. Dette var i unionstiden, og svensker ble nok i mindre grad enn personer fra andre land regnet som innvandrere. Augusta og hennes mann Marius, som kom fra Asker, hadde imidlertid en tysk svigersønn, Albert Scheinpflug.Han var gift med Esther Solveig, og sammen hadde de datteren Erna.

Når museene skal formidle kulturelt mangfold, er det lett å framheve det som skiller seg ut. Det er jo i variasjonen at mangfoldet kommer til uttrykk.Samtidig er det tydelig at dette i mange tilfeller kan være i motstrid med enkeltpersoners ønsker om å passe inn og bli en del av et nytt sosialt og kulturelt fellesskap. Albert Scheinpflug jobbet i 1925 som emaljemaler hos gullsmed Gustav Gaudernak, som selv hadde innvandret fra Østerrike. Senere, i 1936, etablerte Albert sølv-emaljeverkstedet Andresen & Scheinpflug sammenmed Jens Ingvald Andresen. Innvandreren Albert Scheinpflug medvirket til en virksomhet som gjerne sies å ha norske særtrekk, og kanskje kan dette veilede oss i hvordan vi forstår Alberts liv på Enerhaugen.

På Enerhaugen var Albert en av mange innflyttere, men hans erfaringer og bakgrunn har også medført at han skilte seg ut blant dem. Han var en talentfull kunstmaler og fylte rommene i Johannes gate 4 og Stupinngata 10 med sine malerier. Albert var også en ivrig privatfotograf, noe som på den tiden fortsatt var sjelden i de samfunnslagene som befolket Enerhaugen. Fotografiapparatet hadde han med seg fra Tyskland, og fotoalbumet gir oss både innblikk i hans liv før han flyttet til Norge og god dokumentasjon av livet på Enerhaugen. Bildene av Albert, Esther og datteren Erna kledd for bytur bryter med elendighetsbeskrivelsen som ettertiden tegnet av bebyggelsen og beboerne på Enerhaugen. Det er som om vi aner den sosiale klatringen som skulle følge. Mange fulgte samme spor, fra trangboddhet i en arbeiderforstad, til vesentlig bedre materielle kår i årene før og etter andre verdenskrig.