Fra Marius til Skappel

Får norsk strikketradisjon en oppblomstring med Skappel-genseren?

Norges mest populære strikkemønster, Marius-mønsteret, har 60-års jubileum i 2013. Bare i Norge er det solgt i over 5 millioner eksemplarer, og da kan man bare forestille seg hvor mange Marius-gensere som er blitt strikket opp gjennom årene. Men hvem kan egentlig strikke i dag? Det måtte en så enkel oppskrift som Skappel-genseren for å få revitalisert strikkeinteressen blant dagens ungdommer.

  • Mariusgenseren
    1/1
    Mariusegenseren Unn Søiland Dale

Strikkedesigneren Unn Søiland Dale designet Marius-mønsteret i 1953. Fotomodell for håndstrikkeoppskriften var skiløperen og krigshelten Marius Eriksen, som hadde en birolle i den norske komedien «Troll i ord» i 1954, hvor alle skuespillerne var iført Søiland Dales strikkegensere. Og som kjekk skitrener var Marius selvsagt iført Marius-genseren, og med filmen ble navnet på genseren endelig etablert.

«Troll i ord»skapte et voldsomt strikkehysteri i Norge. Både unge og gamle ville strikke Marius-genseren og etterspørselen etter garn og mønster var enorm. Og de som ville strikke kunne strikke, for det hadde de lært på skolen som en obligatorisk del av håndarbeidsundervisningen. I tillegg var strikking noe de fleste måtte kunne, for garn var rimeligere enn kjøpeklær og derfor foregikk mye av klesproduksjonen fremdeles i hjemmene. 

Fra nytte til lyst

Med økt masse produksjon av klær på 1960-og 70-tallet blir moten demokratisert og klærne billigere. Flere fikk råd til å kjøpe klær i stedet for å lage de selv. Samtidig gikk stadig flere kvinner ut i arbeidslivet og tiden til strikking ble mer begrenset. Det ble etter hvert dyrere å strikke egne klær enn å kjøpe ferdige klær. Men strikkingen overlevde på tross av denne endringen i klesindustrien og Marius-genseren overlevde også. Vi var mange som gikk rundt i hjemmestrikket rødt, hvitt og blått på barneskolen på 70-tallet. Dettok heller ikke lang tid før mange av oss (jenter) klarte å strikke en Marius-genser selv, for de fleste av oss lærte fremdeles å strikke både på skolen og hjemme.

  • Maria Skappel. NF.2013-0752
    1/1
    Skappel-genseren på forsiden av Det Nye

60 år etter Marius-genserens lansering skjer det noe underlig. Marthe Skappel, datteren til programlederen i TV2, Dorthe Skappel, blir intervjuet av motemagasinet Costume om hva som er hennes favorittplagg. Hun svarer: «Mammas hjemmestrikkede genser», og lar seg avbilde i en svært enkel, rettskrikket genser i alpakkagarn. Responsen er enorm, og eksploderer da søsteren Maria, populærblogger og fotomodell, legger ut bilder av seg selv iført morens hjemmestrikkede genser på bloggen sin. 

Hun blir raskt spurt om oppskriften. Det var i utgangspunktet ingen oppskrift, for Dorthe Skappel har strikket hele livet, men sjelden fulgt oppskifter. Men mor og datter legger uten enkel, håndskrevet oppskrift på bloggen. I løpet av noen uker stormer ungdommer fra hele landet til nærmeste garnbutikk. Alle vil strikke det som raskt blir kalt Skappel-genseren, og garnprodusenten Rauma Ullvarefabrikk gikk tom for alpakkagarn – midt på sommeren! «Hittil i år har vi solgt 300 prosent mer enn i hele fjor!» uttalte Rauma.

Men svært mange av de unge som strømmer til garnbutikkene kan ikke strikke. Noen har forsøkt å lære seg det på nettstedet YouTube, andre går til nærmeste garnbutikk for hjelp, noe som har resultert i at butikkene selv holder enkle grunnkurs i strikking. Forklaringen på dette kan være at i ungdomsskolen er det opp til hver enkelt faglærer i Kunst og Håndverk å velge hvilket tradisjonelt håndverk de vil (eller kan) undervise i. Strikking er ikke lenger obligatorisk, verken der eller hjemme.