Drømmen om husmora

Forestillingen om husmora, som i generasjoner var hjemme og viet all sin tid til omsorg for barna, er resultat av kreativ historieskriving. Hun har vel knapt eksistert noensinne.

Med jevne mellomrom dukker debatten om kvinnens plass i hjemmet opp fra dypet – gjerne koblet med en forestilling om at slik har det alltid vært og slik bør det egentlig være. Men forestillingen om husmora, som i generasjoner var hjemme og viet all sin tid til omsorg for barna sine, er resultat av kreativ historieskriving. Hun har vel knapt eksistert noensinne.

I det gamle bondesamfunnet var kvinnene en viktig del av arbeidskraften i gårdsdriften. Tid til hygge med ungene var det knapt. Derimot måtte ungene tidlig ta del i arbeidet på gården. I store deler av kyst-Norge dreiv bondekona og ungene hennes dessuten i lange perioder gården uten hjelp fra mannen – som var borte på fiske.

  • Melking i Setesdal
    1/2
    Melking i Setesdal Ukjent fotograf / Norsk Folkemuseum
  • Ved vannnposten
    2/2
    Ved vannnposten, Kristiania ca. 1920 Nanna Broch / Norsk Folkemuseum

Både bondekona og arbeiderhustruen hadde en strevsom hverdag med liten tid til «kos» med ungene.


For arbeiderhustruen som f.eks. maskinistkona i Stupinngata 14 på Enerhaugen i 1900, med mann på sjøen og åtte barn, var det uten tvil nok å gjøre med å holde klær reine og hele, og sette mat på bordet. Mye tid til «kos» med barna var det neppe.

Byborgerskapets fruer på sin side brukte mye av sin tid på representasjon og hadde også tid til å brodere, lese og skrive brev. I hjemmet var de først og fremst administratorer i hushold hvor det meste av husarbeidet ble utført av kokker og stuepiker. Barna tok barnepiken seg av. Fram til slutten av 1800-tallet var det heller ikke uvanlig å ha amme – som unge fru Jacobsen i Wessels gate 15 i 1875 som hadde hjelp av både tjenestepike og amme til å stelle for mann og ett lite barn.

K

  • Barnepike med to barn
    1/2
    Barnepike med to barn, ca. 1900 Gustav Borgen / Norsk Folkemuseum
  • Kvinne ved komfyr 1956
    2/2
    Husmor i Fredrikstad 1956 Ukjent fotograf / Norsk Folkemuseum

I det velstående byhjemmet hadde fruen tjenestepike og det var barnepiken som tok seg av barna. På 1950-tallet var husmora alene om husarbeidet.


Hverken bondekona, arbeiderhustruen eller byfruen var husmødre utfra en moderne forståelse.

Husmor-rollen, slik vi kjenner den fra 1950- og 60-tallet, vokste fram ut på 1900-tallet, etterhvert som det ble mer og mer uvanlig å ha tjenestejente. Enklere matlaging og nye tekniske hjelpemidler som støvsuger, vaskemaskin og kjøleskap, gjorde husarbeidet enklere å utføre for én person. Samtidig fant det sted en profesjonalisering av husmorarbeidet. Det ble opprettet husmorskoler og offentlig veiledningstjeneste i husstell. Husarbeidet ble paradoksalt nok sett som kvinnens naturlige kall, men likevel noe som måtte læres.