Hopp til hovedinnhold

På kjøkkenet

I det førmoderne samfunnet foregikk mye produksjon i hjemmet. Etter industrialiseringen sto kjøkkenet igjen som boligens eneste produksjonsarena. Ikke overraskende var det kjøkkenet som ble teknologiens brohode inn i hjemmet.

  • Kvinne ved komfyr 1956
    1/1
    Husmor i Fredrikstad 1956 Ukjent fotograf / Norsk Folkemuseum

Komfyr

Fram til 1800-tallet ble varm mat tilberedt i den åpne grua. Brød var flatbrød stekt på takke. Bakerovner fantes lenge bare i byene og på storgårder. Vedkomfyren av støpejern med stekeovn og «ringhull» ble utviklet i første halvdel av 1800-tallet. Den ga bedre kontroll over varmen og reduserte forbruket av ved. Etter hvert ble også kull og koks tatt i bruk som brensel.

Gassbluss og gasstekeovn ble brukt til matlaging i byene fra slutten av 1800-årene, med konkurranse fra elektriske kokeplater fra ca. 1900. Gass- og elektriske komfyrer var vanlige i Oslo fra 1920-tallet. Formen var inspirert av vedkomfyren. Da emaljerte stålplater ble introdusert, fikk komfyrene lettere struktur og glattere overflate. Gass- og elektriske komfyrer gjorde matlagingen enklere, raskere og mer renslig, men endret ikke arbeidet.

Fram mot 1950 ble ved, gass og elektrisitet brukt samtidig. I 1943 var det vedkomfyr i fem kjøkken i Wessels gate 15, tre hadde elektrisk komfyr, mens én husmor laget mat med gassapparat.

Da vedkomfyren ble innført, ga det nye muligheter for matlaging. Mye taler for at dette førte til en gradvis forandring av kosthold og smak.

Komfyrer i OBOS-gården – Wessels gate 15:

  • 1/4
    Kjøkkenet i «Ein norsk heim i ei ny tid – 1905»
  • 2/4
    På kjøllenet i «Slik vil vi bo – 1935»
  • 3/4
    Kjøkkenet i «Gunda Eriksens hjem – 1950».
  • 4/4
    Kjøkkenet i «Bonytthjemmet – 1979».

Kjøleskapet dypfryser

Mer enn hundre år senere fikk kjøleskapet og dypfryseren tilsvarende betydning for endringer i matskikken, som nå i mye større grad ble basert på ferskvarer.

  • Opel kjøleskap, 1958.

Oppbevaring av matvarer har alltid vært problematisk. Mye som nå kalles «tradisjonsmat» er resultat av tidligere tiders konserveringsteknikk – røyking, tørking, gjæring, salting. Hermetisering ble utviklet tidlig på 1800-tallet og utført både i hjemmene og på fabrikker.

Isskapet, forløperen til kjøleskapet, holdt matvarene kalde ved hjelp av isblokker som lå øverst i skapet og ble byttet én til to ganger i uka. Isen ble skåret fra fjorder, sjøer og kunstige dammer. Dette var en stor virksomhet i Norge fra 1850-årene til annen verdenskrig, med eksport til mange land.

Kjøleskap for bruk i private hjem kom på markedet i USA i 1916, men det tok nesten ti år før de ble rimelige og praktiske nok til å få særlig utbredelse. Den største produsenten var General Electric Company, hvis modell «Frigidaire» var i salg i Norge på slutten av 1920-tallet. Kjøleskap ble først vanlige i norske hjem fra ca. 1960.

De første dypfryserne som var tilgjengelige for vanlige husholdninger, var i felles fryseboksanlegg hvor brukerne leide en låsbar boks. I 1958 ble den kjente radiomannen Rolf Kirkvåg direktør for Dypfrysingskontoret. Han arbeidet for å spre kunnskap om dypfrysing, og frysebokser i hjemmene ble vanlig.

Museum24:Portal - 2024.03.19
Grunnstilsett-versjon: 1