Hjemmet er samfunnets speil

En bolig er laget av tre og mur, kanskje av betong. Et hjem er laget av håp, drømmer og kjærlighet – og av dagligliv

Boligernes og hjemmenes historie griber ind i det centrale af kulturhistorien. Intet sted afsætter de forskjellige kulturlag sig saa tydelig, og intet sted kan man saa organisk studere en kulturs vekst som netop her.

Harry Fett 1906

Bolig og hjem kan på mange måter sies å avspeile det moderne menneskets forhold til verden og til seg selv, og uttrykker to ulike syn på dagliglivet. Ordet «bolig» vektlegger enbygnings materielle aspekt, huset står i sentrum. Ordet «hjem» vektlegger det emosjonelle, mennesket står i sentrum. En bolig hører til i en offentlig og kollektiv sfære og inngår i et system som styres dels av en offentligplanprosess, dels av et marked. En bolig er en upersonlig omsettbar vare. Et hjem er knyttet til familie og privatsfæren, resultat av et personlig prosjektsom har som mål å skape en arena for sosial opptreden, et uttrykk for identitet og livsstil, og en ramme for familieliv. En bolig kan kjøpes, et hjem måskapes.

Synet vårt på hus,bolig og hjem er fullt av paradokser: Hjemmet er et fysisk miljø som vi i stor grad kan utforme etter vårt eget hode. Innenfor boligens fire vegger bestemmer vi selv. Samtidig har boskikken ofte vært sterkt normert og er derfor uttrykkfor kollektive holdninger. Hjemmet kan ses som de eldre skikkenes og tradisjonenes siste skanse i en moderne verden. Samtidig har bolig og hjem vært gjenstand for sterk interesse og påvirkning fra reformatorer og moderniseringsagenter. Hjemmet tilhører privatlivet. Samtidig har den private utformingen og bruken av boligen vært omfattet av atskillig offentlig interesse gjennom de siste 100 årene.

  • En historiebok i tre etadjer
    1/1
    «En historiebok i tre etasjer», 2011. Setter hjemmene i Wessels gate 15 inn i en kulturhistorisk sammenheng.

Synet vårt på hus, bolig og hjem er fullt av paradokser: Hjemmet er et fysisk miljø som vi i stor grad kan utforme etter vårt eget hode. Innenfor boligens fire vegger bestemmervi selv. Samtidig har boskikken ofte vært sterkt normert og er derfor uttrykk for kollektive holdninger. Hjemmet kan ses som de eldre skikkenes og tradisjonenes siste skanse i en moderne verden. Samtidig har bolig og hjem vært gjenstand for sterk interesse og påvirkning fra reformatorer og moderniseringsagenter. Hjemmet tilhører privatlivet. Samtidig har den private utformingen og bruken av boligen vært omfattet av atskillig offentlig interesse gjennom de siste 100 årene.

Boskikk omfatter både«hvor skapet skal stå» og hva det brukes til. Det handler om hva de enkelterommene i boligen anvendes til og hvordan de innredes – om en spiser på stuaeller på kjøkkenet, sover på divan eller i dobbeltseng. Selv om boskikkenkommer til uttrykk i individuelle hjem, er den noe som deles av flere.Innredningen og bruken av boligen avspeiler derfor i stor grad en gruppetilhørighetav kulturell og klassemessig karakter. Boskikken forandrer seg over tid, menrepresenterer likevel en stor grad av stabilitet.

Den franske historikeren Daniel Roche har skrevet at et hus først og fremst er «'forsteinettid', som bringer sammen og overskrider fortid og framtid. Det bebodde rommeter bygget i fortida og blir stadig forandret, av generasjoner som følger etter hverandre». (min oversettelse) Et gammelt hus er derfor en tidsmaskin, som åpner dører inn til ulike rom i fortida.

Et hjem er ikke bare en bygning, men utgjør også samspillet mellom hus, innbo og mennesker, mellom mentalitet og materialitet. Hjemmet er samfunnets speil, det er en liten verdens om avspeiler den store verdenen på den andre siden av inngangsdøra. Ved å studere hjem har vi mulighet til å tolke og forstå strukturer og kulturelle endringer i samfunnet. Kunnskap om hvordan folk til ulike tider har innredet og levd i hjemmene sine gir oss derfor innsikt i forskjeller og likheter i samfåunnet i går og i dag.

Det er blant annet uti fra en slik forståelse av hjemmets betydning at Norsk Folkemuseum alltid harbetraktet forskning, innsamling og formidling av hjemmet og av dagliglivetskultur som sentralt i museets virksomhet.