Å være barn på 80-tallet

For småbarnsforeldre ble 1980-årene en revolusjon. Økende velstand og teknologiske fremskritt fylte klesskapene, lekehyllene og stellebordene med stadig nye produkter. Ute var 1970-tallets tøybleier, plastsnipper og klumpete T-bleier. Lekkasjesikre engangsbleier med større sugeevne, nye hudkremer og gourmetmiddager på glass gjorde barnestellet enklere og mindre tidkrevende.

  • Barn på 80-tallet

Motepresset økte. 80-tallsbarna skulle gå i merkeklær. Vogner, triller og annet barneutstyr ble stadig mer avansert. Kommersialiseringen preget barneværelsene..Playmo, Fisher Price, Transformers og Star Wars ble nye slagere i overfylte lekehyller. Rubiks kube og Yo-yo var mer krevende. Barnelitteraturen var mangfoldig. «Alle» leste om Emma, Albert Åberg og Thomas.

Aldri hadde barna sett mer på TV, Labbetuss, Portveien 2 og Flode utkonkurrerte radioens barnetimer. De eldre barna så på Halvsju og Midt i smørøyet, leste Starlet eller TOPP og øvet på Michael Jacksons «moonwalk».

Baby og småbarn

  • Baby på 80-tallet

Alt om barnet er en bok skrevet fra barnets synspunkt (…) for dette er både det viktigste og mest forsømte synspunktet.» Slik åpnet Penelope Leach boken som tok 1980-tallsforeldrene med storm, og som har blitt en klassiker.

Boken ble et symbol på en økende bevissthet rundt baby- og småbarnsstell. Samtidig ble foreldrenes rettigheter satt mer i fokus. Flere småbarnsmødre kom ut i jobb. Fødselspermisjonen i gikk fra 12 uker tidlig på 1970-tallet til 28 uker i 1990. Det ble også utbygd stadig flere barnehager i løpet av perioden.

Baby- og småbarnsklær gir oss et tidsbilde av hverdagen rundt de minste barna. Fornyelsen på området var stort. En kvinne som fikk barn tidlig i 80-åra minnes at sønnen gikk i babyklær lengre enn det som er vanlig i dag. På bildet i gyngestolen har han sparkebukser i slitesterkt tøy og slitte, men samtidige praktiske sko, som var arvet. Barnetøy skulle være bekvemt og praktisk.

Da kvinnens andre sønn ble født på slutten av 80-tallet var utvalget av barnetøy og fokuset på merkevarer blitt mye større. Klesskjeder som H & M, lanserte kolleksjoner med masseproduserte, rimelige klær. Logoer med «Mikke Mus» og «Snoopy» dukket opp på barneklær og konsumet av denne type klær økte kraftig.

Samtidig som mange gamle tradisjoner for utstyr til babyen holdt seg, dukket det opp nye valgmuligheter og produkter. Det kunne bli dyrere å ha barn. Gjennom økt tilgjengelighet av spedbarnsprodukter var det flere ting man «oppdaget» at man hadde behov for. Utstyrsutvalget til babyen økte i takt med den voksende økonomien. Funksjonelt småbarnsutstyr som nedfellbar barnestol, vippestol, bæresele- og bag, samt merkevarer som Babybjørn ble stadig mer populære.

I løpet av 80-tallet utviklet også formen på, og tilgangen til, bleier seg betraktelig. Den kroppsformede T-bleien som ble holdt på plass av spesielle tekstilbukser ble gradvis erstattet av stadig mer avanserte engangsbleier som var mye enklere å få på, og å holde på plass, med strikk eller teip.

Skoletid, leketid og TV-tid

«Det jeg husker best fra min første skoledag i 1985 er alle barna og foreldrene som hadde samlet seg forventningsfullt i skolegården og kikket nysgjerrig bort på hverandre. Jeg hadde fått lov til å plukke ut helt nye klær for anledningen: Rosa selebukser, grønn jakke og hvite silkebånd i håret. For at vi skulle bli best mulig kjent, hadde skolen opprettet fadderordning. Min fadder het Yvonne og gikk i sjette klasse. Jeg var veldig imponert over at hun hadde permanent, pastellfargede klær med mye skrift og en mor som jobbet i lekebutikk. Derfor var det ekstra stas å være med henne hjem. Hennes Barbiesamling var imponerende!»

De som hadde sin første skoledag på 1980-tallet har ofte et nostalgisk forhold til barndommen, bygd på minner om ting, klær og mediakultur. Kjøpefest og underholdningsindustri nådde barnerommene, som ble fylt opp med stadig flere ting. Mengden av leker hang sammen med økt velstand og med stor tilgjengelighet på varer og sterk markedsføring rettet mot barn. Merkevarer utgjorde viktige trender innen leketøy. Barbie, My Little Pony, Transformers, Playmobil og andre plastleker, som dinosaurer, var svært populære. DBS-sykler i barnestørrelse ble veldig «in». Mange barn husker kallenavnene på syklene. Barneleker fra produsenter som Fisher Price, Duplo, Brio og Lego økte i popularitet.

NRKs barne-TV med pedagogisk tilsnitt stod sterkt gjennom hele tiåret og fant nye former gjennom serier som Labbetuss, Portveien 2, Kroppen og Flode samt de populære franske tegnefilmer som Det var en gang et menneske. Felles for programmene var at de tok opp viktige temaer og stimulerte barnas fantasi, lærevilje og nysgjerrighet gjennom lek, sang og opplysning..Bortsett fra bøker og en rekke LPer og kassetter med sanger fra barne-tv, lanserte NRK få effekter i forbindelse med disse programmene, noe som sto i kontrast til den amerikaniserte barnekulturen som fikk innpass i Norge på samme tid.

Bøkene som ble lansert for barn tok også opp menneskelige relasjoner og sosiale sammenhenger. Blant bøker som særlig fantes i yngre barns bokhyller var historiene om Tassen, Albert Åberg og bøkene om Thomas og Emma. Samtidig holdt forfattere som Egner, Vestly og Lindgren seg like godt som før.

Mellom barn og ungdom

  • Ung på 80-tallet

Et økende antall identitetsskapende trender innen teknologi, musikk, filmindustri og konsum var med å forme et særegent tiår for de som var i overgangen mellom barn og ungdom på 1980-tallet.

Sammen med ny teknologi, kom nye fritidsaktiviteter som utviklet seg til «farsotter» de fleste barn og ungdom ønsket seg eller «måtte ha». Mange husker Game and Watch og Donkey Kong, Zelda og Mario Bros. Dataspill på Commodore 64 og Amiga 500 ble også populære.

Tenåringene så ikke bare på musikkprogrammene på NRK, noen fikk også muligheten til å se de første sendingene til MTV. Det vokste fram en kultur hvor barn og ungdom dyrket sine musikk- og filmidol på en ny og mer intens måte. Med sin legendariske «moonwalk» og sanger som Thriller og Bad var Michael Jackson av de mange store 80-tallsheltene.

Tiåret ble preget av en eksplosiv vekst av ungdomsmagasiner og blader, både i form av romantiske utgivelser som Starlet, tegneserier som Donald og Fantomet og musikk- og ungdomsblader, for eksempel TOPP. Plakater ble populære og dekket veggene i mange tenåringsrom. En kvinne forteller om sin dyrking av popidoler på 80-tallet at «med Sandra’s hårsveis, Kim Wilde’s dansetrinn og Samantha Fox på veggen var jeg klar for verden på mitt lille barnerom med hårbørsten som mikrofon».

Opplysningskulturen rundt eldre barn og tenåringer tiltok. Barna skulle lære seg å «tenke sjæl» blant annet gjennom ungdomsprogram på TV som Halvsju. Holdningskampanjer rettet mot eldre barn og ungdom preget også tiåret. Tema som rusmidler, nei til vold og miljøbevissthet ble satt på dagsorden.

Økende formidlingsmuligheter gjennom ulike underholdningsfora samt økonomiske oppgangstider gjorde at det var enklere å markedsføre produkter ovenfor barn og tenåringer. Yo Yo, Hubba Bubba, Rubiks Kube, Sony Sportswalkman og ulike former for fargerike Swatch klokker er bare noen av mange trendgjenstander en del barn og unge ønsket seg og eide dette tiåret. De dyktigste løste Rubiks Kuben på 10 sekunder.

Kampen mellom det gode og det onde

1980-tallet var preget av økonomisk vekst og velferdsøkning. Store multinasjonale selskaper vokste fram, og produksjonen av forbruksvarer ble i stadig større grad flyttet til lavkostland som Korea, Taiwan og Kina.

Nordmenn flest fikk mer penger mellom hendene og kunne kjøpe mer av alt. Barn og ungdom ble en viktig målgruppe for de kommersielle selskapene, og særlig stor var påvirkningen fra amerikansk TV-programmer produsert av leketøysindustri.

Omfattende markedskampanjer rettet mot barn og unge spredde leker og merkevarer i stort omfang. Ofte ble det laget et helt univers rundt produkter knyttet til medier som filmer, tegneserier og reklamer. Selskapene lånte også bort merkevarenavnet til spin-off-produkter som klær, klistremerker og sengetøy.

Gjennom tiåret fikk stadig flere kabel TV og tilgang til kommersielle TV kanaler som Sky Channel. I barneprogrammet Fun Factory ble mange kjent med amerikanske tegnefilmer som Transformers og Care Bears.Mye leketøy var actionfylt og bygde på science fiction- og fantasysjangeren. Det handlet om helter med store muskler og skurker med skumle våpen. Kampen sto mellom godt og ondt, ofte i fjerne galakser. Kritiske røster hevdet at lekene ikke var pedagogisk riktig for barn og unge.

Mattel’s leketøysfigurer Masters of the Universe ble populære. He-Man og hans venner forsvarer planeten Eternia og Castle Grayskull fra skurken Skeletor. Figurene ble også tegnefilm, tegneserier og spillefilm.

Star Wars-filmene Imperiet slår tilbake (1980) og Jediridderen vender tilbake (1983) av Geoge Lucas ble store publikumssuksesser og resulterte også i tegneserier, leketøysfigurer og dataspill. Filmene utspiller seg i en fremmed galakse med hovedpersoner som jediridderene Luke Skywalker og Obi-Wan Kenobe, og den onde Darth Vader.

En annen populær farsott var Teenage Mutant Ninja Turtles, også kalt Turtles. De actionpregede skilpadde-mutantene ble introdusert som tegneserie på midten av 1980-tallet og fant veien til mange norske barnerom.