Juleforberedelser og faste
I Norge har adventstiden vært brukt til forberedelsene frem til jul og som en nedtelling frem til den store høytiden. Dette er tiden da julekakene bakes, mat til jul forberedes og øl til jul brygges.
Forberedelsene til tross så var dette til langt inn på 1900-tallet en tid preget av et enkelt og gjerne et magert kosthold der man spiste seg ned til jul. Dette var en arv fra katolsk tid der adventstiden markeres som fastetid frem til jul.
Julegater og julegrantenning
Rundt om i landet var det vanlig helt frem til 1980-tallet å markere første søndag i advent med å tenne julegatene i byer og tettsteder. Denne søndagen var det dessuten vanlig å tenne det lokale juletreet med utdeling av små gaver til barna. Samtidig stilte butikken med sine juleutstillinger.
Adventskrans, andventslys og adventskalender
I mange private hjem er det tradisjon å henge adventstjerne i vinduet, henge adventskrans på døra foruten å tenne det første lyset i adventsstaken. Mange har dessuten som tradisjon å pynte med lilla eller hvite lys i adventstiden, før det skiftes til røde lys til selve julehøytiden. Dette er tradisjoner som ble vanlig særlig i årene etter annen verdenskrig.
En annen nyere tradisjon som gleder både barn og voksne er adventskalenderen, som henges opp første søndag i advent. Den er en stadig påminnelse om adventstiden som ventetid frem til selve julehøytiden. Dette er en tysk oppfinnelse fra tidlig 1900. Den første norske adventskalenderen ble utgitt av Norsk Speiderpikeforbund i 1947 og kalenderne har siden blitt en godt innarbeidet tradisjon. Siden 1979 har dessuten NRK TV sendt egne kalenderserier, som barneprogram i adventstiden.
