Norges vei til det moderne samfunn
- 1/1
Utsikt over Halden, 1746. Mathias Blumenthal (ca. 1719-1763). Haakon Harriss / Norsk Folkemuseum
TIDLIG PÅ 1600-TALLET: Norge begynner så smått å vise tegn til å stige frem fra bølgedalen etter lange tider med nedgang og vanmakt. Gjennom de tre århundrer som følger, oppnår Norge skritt for skritt ny vekst frem mot et nytt nasjonalt gjennombrudd i et moderne samfunn tidlig på 1900-tallet. To samfunnsklasser var i en særstilling blant pådriverne for endring og førte an i den nye tid: BORGERSKAPET OG EMBETSSTANDEN.
Slik har vi nordmenn endret oss
-
Presten Even Romedal (1661–1705) peker på syndefallet med Adam og Eva – og slangen. Ukjent maler, datert 1693. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum
Nordmannen fra 1650 og nordmannen av i dag ville kunne ha kommet overens på noen områder, men ville stått fremmede for hverandre i svært mye. Endringene i verdier og sinnelag sier noe om hva som har skjedd i våre hoder og hjerter i løpet av disse hundreårene.
Lenge var det embetsmennene og borgerskapet som var de toneangivende og gikk i spissen for det nye som kom. Slik var det som regel også i tro og tanke.
Noe av tenkemåten gjenspeiler seg i det som vises frem av bilder og innredninger. Et gipstak fra 1600-tallets Christiania har en historie å fortelle om sin tids idealer og forbilder.
Da den nye verden åpnet seg
-
«En gammel norsk Lods» i kobberstikk av sveitseren Johann Heinrich Senn (1770– ca.1830) etter maleren J.F. L. Dreiers (1775– 1833) akvarell. Norsk Folkemuseum
Hvordan så verden ut med våre forfedres øyne? Hvordan har verden endret seg for oss?
Dette er blant de historier som fortelles når Norsk Folkemuseum åpner sin nye utstilling som skal vise hvordan det moderne Norge ble formet fra 1600-tallet og frem mot vår tid.
Verden der ute har rykket nærmere innpå oss og forandret daglig livet for alle.
Da utenlandsk samfunnselite styrte Norge
Gjennom flere århundrer var det i hovedsak innvandrere som styrte Norge. De og deres etterkommere gikk i spissen for det nye som skjedde i riket. En europeisk overklasse moderniserte landet.
- 1/2
James Collett (1655–1727) har en historie som er typisk for utlendinger som slo seg ned i Norge. Han var født i London og virket i Drammen og Christiania fra 1676 som «faktor» eller agent for engelske trelasthandlere. Etter hvert ble han den største trelasthandleren i Christiania og en av byens rikeste menn, ikke minst fordi han knyttet seg til en velstående Christianiafamilie gjennom handelsforbindelser og giftermål. Haakon Harriss / Norsk Folkemuseum - 2/2
Den utvalgte var Karen Leuch (1666–1745), som han giftet seg med i 1686. Hennes far, Peder Nielsen Leuch, var opprinnelig skreddersvenn og kramkar, men arbeidet seg frem og ble trelasthandler og rådmann i Christiania. Han er et godt eksempel på at det også for driftige nordmenn i 1600-tallets Norge var mulig å svinge seg opp fra en beskjeden sosial bakgrunn gjennom egen dyktighet og strategiske giftermål. Haakon Harriss / Norsk Folkemuseum
Stjal kongens sølv til egen luksus
-
Mynt fra 1725 med kong Frederik 4.s monogram. Dette er en av mynttypene som Henrik Christoffer Meyer ble beskyldt for å ha latt prege med for lavt sølvinnhold i årene fra 1723 til han ble sus-pendert høsten 1727. Stian Nubru / Norsk Folkemuseum
Det var en av de store skandaler i 1700-tallets Norge. Myntmesteren ved sølvverket på Kongsberg – Henrik Christoffer Meyer – ble grepet i å ha stjålet av sølvet til Den Kongelige Mynt ved å blande ut sølvmyntene med for mye av det billigere kobberet. Fra å ha innehatt en nøkkelstilling i rikets pengevesen og vært ledende i byens sosietet endte han sitt liv som straffange på Akershus festning.
Et liv i stor stil – men bare for de få
-
Bogstad gård sett fra vannet. Hovedbygningen er oppført i årene 1760–80 i klassisistisk byggestil. Lars Erling Mikkelsen / Bogstad gård.
Et stilfullt levesett med elegant utstyrte hjem gjorde sitt inntog blant borgerskap og embetsstand i 1700-tallets Norge.
Det skulle gjerne vises frem, først og fremst i de rike handelshusene i byene, men også hos de mer velstående embetsmenn, redere og skippere.
Det store klasseskillet
-
Dette arrangerte gruppeportrettet tatt i fotograf Borgens atelier i Kristiania viser tre unge tjenestejenter i strøkne serveringsforklær. Gustav Borgen / Norsk Folkemuseum
Herskapet og tjenere
Før i tiden levde herskap og tjenere i gjensidig avhengighet av hverandre. Men det var på herskapets vilkår. Når det var stor forskjell på folk og lønningene for småkårsfolk var lave, hadde de mer velstående råd til å betale for å ha mindre velstående i kost og losji.
Å være i tjeneste i en stor husholdning var en av de viktigste former for sysselsetting, særlig for kvinner. For unge jenter fra landsbygda var det oftest den eneste form for arbeid som ble tilbudt.
Langsomt på vei mot en ny tid
-
Kaminur fra ca. 1750. Urverket og tallskiven er signert klokkemakeren Peder Nøttestad i Christiania. Kassen ble trolig utført av Niels Løchstør i Drammen. I dag befinner uret seg på Bogstad gård, Jon-Erik Faksvaag/ / Norsk Folkemuseum
Nyvinninger som forandret nordmenn
i 1537 sto mange nordmenn fortsatt med en fot i middelalderen. I århundrene som fulgte, underveis mot den moderne verden, innimellom de langsomme, små skritt, ble det tatt et og annet teknologisk syvmilssteg som forvandlet deres liv.
Et slikt gjennombrudd, som varslet et dypt skifte i levesett, sto de mekaniske urverkene for. Der forfedrene hadde greid seg med å følge solens gang, fra sommersolverv til vintersolverv og fra daggry til solnedgang fikk nye slekter av nordmenn møte en tilværelse der det stadig oftere ble spurt etter nøyaktig klokkeslett.
Det gamle og det nye regime
-
Utsikt over Christiania fra Ekeberg. Fargeakvatint av John William Edy, trykt første gang i 1814. Beate Kjørslevik / Norsk Maritimt Museum
Norge før og etter 1814
Gjennom flere århundrer var det embetsmennene som sto for driften av kongeriket Norge. I lange tidsrom var det i praksis de som styrte landet. Lenge skjedde dette på vegne av den eneveldige danskekongen i København. Etter 1814 fortsatte det, mer gjennomført enn noensinne i kraft av Grunnloven fra Eidsvoll og en mer innskrenket kongemakt i unionen med Sverige.
En tid for forvandling
-
Tiedemann-ansatte fotografert i 1894. P.P. Herdenberg / Norsk Folkemuseum /
Fra midten av 1800-tallet kom den store brytningstiden da industriens gjennombrudd nådde vårt land. Dype endringer i økende tempo fant sted i det som tidligere hadde vært et nokså stillestående samfunn, der forandringene hadde skjedd med små og langsomme steg.
Arbeiderklassens fremmarsj
-
Christiania Seildugsfabrik, etablert i 1856, sysselsatte hundrevis av kvinner, menn og barn. Arbeidsstokken på dette bildet fra 1898 jobbet med fremstilling av fiskegarn. Norsk Folkemuseum
Norge inn i industrialderene
Hva var det nærmeste man hadde kommet industri i det gamle samfunnet? Det hadde vært tilvirkning av fisk, skipsbygging og repslaging og viktige virksomheter som sagbruk, bergverk, jernverk, teglverk, kalkovner og møller. En og annen bedrift hadde lyktes med å lage glass og fajanse. Ikke minst hadde det vært fremstilling av nytelsesmidler: Allerede på 1700-tallet fantes brennevinsbrennerier og tobakksspinnerier i stort antall, for nordmenn som røkte og drakk.
Kronen på verket
På begynnelsen av 1900-tallet er Norge i ferd med å utvikle seg til et moderne samfunn, preget av nyvunnen selvstendighet og teknologiske gjennombrudd. Det ble også starten på en kunstnerisk og litterær gullalder.
-
Fotografiet viser et glimt av avdelingen for «nærings- og nydelsesmidler» på Jubileumsutstillingen i Frognerparken og på Skarpsno i Oslo sommeren 1914. Hermann Christian Neupert / Norsk Folkemuseum
