TidsRom i Aftenposten Historie

I en serie artikler, basert på temaer i den kommende utstillingen TidsRom, har Aftenposten Historie tatt for seg forskjellige tidsepoker og de som bidro til å sette sitt preg på dem. Artiklene er skrevet av ULF ANDENÆS.

Norges vei til det moderne samfunn

  • Utsikt over Halden, 1746.
    1/1
    Utsikt over Halden, 1746. Mathias Blumenthal (ca. 1719-1763). Haakon Harriss / Norsk Folkemuseum

TIDLIG PÅ 1600-TALLET: Norge begynner så smått å vise tegn til å stige frem fra bølgedalen etter lange tider med nedgang og vanmakt. Gjennom de tre århundrer som følger, oppnår Norge skritt for skritt ny vekst frem mot et nytt nasjonalt gjennombrudd i et moderne samfunn tidlig på 1900-tallet. To samfunnsklasser var i en særstilling blant pådriverne for endring og førte an i den nye tid: BORGERSKAPET OG EMBETSSTANDEN.

Slik har vi nordmenn endret oss

  • Presten Even Romedal (1661–1705)  peker på syndefallet med Adam og Eva – og slangen. Ukjent maler, datert 1693.
    Presten Even Romedal (1661–1705) peker på syndefallet med Adam og Eva – og slangen. Ukjent maler, datert 1693. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Nordmannen fra 1650 og nordmannen av i dag ville kunne ha kommet overens på noen områder, men ville stått fremmede for hverandre i svært mye. Endringene i verdier og sinnelag sier noe om hva som har skjedd i våre hoder og hjerter i løpet av disse hundreårene.

Lenge var det embetsmennene og borgerska-pet som var de toneangivende og gikk i spis-sen for det nye som kom. Slik var det som regel også i tro og tanke.

Noe av tenkemåten gjenspeiler seg i det som vises frem av bilder og innredninger. Et gipstak fra 1600-tallets Christiania har en historie å fortelle om sin tids idealer og for-bilder.

Da den nye verden åpnet seg

  • «En gammel norsk Lods» i kobberstikk av sveitseren Johann Heinrich Senn (1770– ca.1830) etter maleren J.F. L. Dreiers (1775– 1833) akvarell.
    «En gammel norsk Lods» i kobberstikk av sveitseren Johann Heinrich Senn (1770– ca.1830) etter maleren J.F. L. Dreiers (1775– 1833) akvarell. Norsk Folkemuseum

Hvordan så verden ut med våre forfedres øyne? Hvordan har verden endret seg for oss? 

Dette er blant de historier som fortelles når Norsk Folkemuseum  i 2019 åpner sin nye utstilling som skal vise hvordan det moderne Norge ble formet fra 1600-tallet og frem mot vår tid. 

 Verden der ute har rykket nærmere innpå oss og forandret daglig livet for alle.

Da utenlandsk samfunnselite styrte Norge

  • James Collett
    1/2
    James Collett (1655–1727) har en historie som er typisk for utlendinger som slo seg ned i Norge. Han var født i London og virket i Drammen og Christiania fra 1676 som «faktor» eller agent for engelske trelasthandlere. Etter hvert ble han den største trelasthandleren i Christiania og en av byens rikeste menn, ikke minst fordi han knyttet seg til en velstående Christianiafamilie gjennom handelsforbindelser og giftermål. Haakon Harriss / Norsk Folkemuseum
  • Karen Leuch
    2/2
    Den utvalgte var Karen Leuch (1666–1745), som han giftet seg med i 1686. Hennes far, Peder Nielsen Leuch, var opprinnelig skreddersvenn og kramkar, men arbeidet seg frem og ble trelasthandler og rådmann i Christiania. Han er et godt eksempel på at det også for driftige nordmenn i 1600-tallets Norge var mulig å svinge seg opp fra en beskjeden sosial bakgrunn gjennom egen dyktighet og strategiske giftermål. Haakon Harriss / Norsk Folkemuseum

Gjennom flere århundrer var det i hovedsak innvandrere som styrte Norge. De og deres etterkommere gikk i spissen for det nye som skjedde i riket. En europeisk overklasse moderniserte landet.

Stjal kongens sølv til egen luksus

  • Mynt Fredrik IV
    Mynt fra 1725 med kong Frederik 4.s monogram. Dette er en av mynttypene som Henrik Christoffer Meyer ble beskyldt for å ha latt prege med for lavt sølvinnhold i årene fra 1723 til han ble sus-pendert høsten 1727. Stian Nubru / Norsk Folkemuseum

Det var en av de store skandaler i 1700-tallets Norge. Myntmesteren ved sølvverket på Kongsberg – Henrik Christoffer Meyer – ble grepet i å ha stjålet av sølvet til Den Kongelige Mynt ved å blande ut sølvmyntene med for mye av det billigere kobberet. Fra å ha innehatt en nøkkel stilling i rikets pengevesen og vært ledende i byens sosietet endte han sitt liv som straffange på Akershus festning. 

Et liv i stor stil – men bare for de få

  • Bogstad
    Bogstad gård sett fra vannet. Hovedbygningen er oppført i årene 1760–80 i klassisistisk byggestil. Lars Erling Mikkelsen / Bogstad gård.

Et stilfullt levesett med elegant utstyrte hjem gjorde sitt inntog blant borgerskap og embetsstand i 1700-tallets Norge.

Det skulle gjerne vises frem, først og fremst i de rike handelshusene i byene, men også hos de mer vel­stående embetsmenn, redere og skippere.

Det store klasseskillet

  • Dette arrangerte gruppeportrettet tatt i  fotograf Borgens atelier i Kristiania viser tre unge tjenestejenter i strøkne serveringsforklær.
    Dette arrangerte gruppeportrettet tatt i fotograf Borgens atelier i Kristiania viser tre unge tjenestejenter i strøkne serveringsforklær. Gustav Borgen / Norsk Folkemuseum

Herskapet og tjenere

Før i tiden levde herskap og tjenere i gjensidig avhengighet av hverandre. Men det var på herskapets vilkår. Når det var stor forskjell på folk og lønningene for småkårsfolk var lave, hadde de mer velstående råd til å betale for å ha mindre velstående i kost og losji.

Å være i tjeneste i en stor husholdning var en av de viktigste former for sysselsetting, særlig for kvinner. For unge jenter fra landsbygda var det oftest den eneste form for arbeid som ble tilbudt.