Alvhild Ulset leide hybel i Wessels gate fra 1979 til 1982, mens hun gikk på grafisk design på Statens håndverks- og kunstindustriskole.
Hybelen var drøyt 10 m2 og besto av ett rom med sovehems, en liten gang med hybelkjøkken og en do med håndvask og kaldt vann. Men den hadde egen inngang fra trapperommet, noe som var svært attraktivt. Ellers var den som hybler flest i gamle leiegårder – kald, med liten kapasitet på elektrisitetsanlegget og sikringer som gikk ofte. Vinduene var enkle, og det ene fikk hun ikke lukket helt. Om vinteren satte hun inn isoporplater som dekket hele vinduet for å få det isolert. Hun skar ut en liten luke midt i som hun kunne åpne for å se hva slags vær det var.
Den faste innredningen i hybelen ble laget spesielt for Alvhild. Broren Ola hjalp henne med å snekre hemsen og kjøkkenbenken i gangen. Alvhild satte selv sitt personlige preg på den lille doen ved å male fliser og avløpsrør knallblå. Lampene på hemsen og på kjøkkenet var enkle, ombygde veggkupler. Møblene var ellers arvet fra broren Ola og svigerinnen Tove, som bodde i samme gård. Sengetøy, tallerkener, bestikk osv. hadde hun, som hybelboere flest, fått med seg hjemmefra. Hun hadde en stor plastdunk som hun brukte til å vaske olabukser i.
Hybelen er rekonstruert med Alvhilds minne som primærkilde. LP-ene, bøkene, fotoapparatet, «afganerpelsen» og sjalet er hennes. De to stolene er kopier av hennes stol (som er bevart).