Hopp til hovedinnhold

Amaldus Nielsen-samlingen

I Julie 1983 åpnet noen av rommene i 2. etasje i Collettgården med malerier av Amaldus Nielsen – disse maleriene tilhørte Oslo kommune, som hadde fått dem av Nielsen familie i 1933.

Det ble inngått en avtale med Oslo kommune om at Oslo kommunes kunstsamlinger, som godtgjøreIse for at kommunen hadde hjulpet til økonomisk med å sette i stand en seksjon i 2. etasje, skulke få benytte rommene til visning av Amaldus Nielsens malerisamling. Det ville bli skiftet ut biIder med visse mellomrom, og utstillingen skulle stå fram til utgangen av 1980-årene.

  • 1/1
    Noen av Amaldus Nielsen malerier fotografert i 1965, mens de hang i St. Olavs plass 5. Sverre Heiberg / Dagbladsamlingen - Norsk Folkemuseum

«Amaldus Nielsen-samlingen får plass på Folkemuseet»

Dagbladet 25. mai 1983

«Amaldus Nielsens verdifulle malerisamling har vært 'husløs' i Oslo siden St. Olavs plass 5 ble revet i 1965. Oslo by tok som kjent imot samlingen i mai 1933 og arvingenes betingelser var at samlingen skulle henges opp samlet. I dag befinner samlingen seg på Munch-museet og representerer en viss kulturell hodepine i hovedstaden. Kulturutvalget har holdt en rekke møter i de seinere åra for, om mulig, å få samlingen skikkelig plassert.

Nå åpner seg imidlertid en mulighet for å få Amaldus Nielsen-samlingen plassert i Collett/Cappelen-gården på Norsk Folkemuseum (der Ravensberg-samlingen ble plassert og åpnet for publikum i september 1979). Kunstsamlingene kan tenke seg Nielsen-samlingen midlertidig plassert på Bygdøy via en tiårs kontakt med Folkemuseet. Museet skal, i tilfelle, ha engangs leie på 200 000 kroner for å gjøre lokalene i stand. Kulturrådmann Dagfinn Austad vil dele summen over to år og legger forslaget fram for kulturutvalgets og finansrådmannens velvilje.

Direktør Alf Bøe i Kunstsamlingene opplyser at et rom areal på 113 kbm. kan stilles til rådighet for samlingen i gårdens 2. etasje. Ialt skal Folkemuseet satse 620 000 på reabliteringen av de sju rommene. Nielsen-samlingen må midlertid, også på Folkemuseet vises seksjonsvis, lokalene rommer ikke hele den store samlingen.»