Avholdsbevegelsen vokser fram

Som følge av det økte brennevinsforbruket vokste det i 1830-årene fram såkalte «måteholdsforeninger» i Norge. Denne foreningsdannelsen hadde forbilder i England og USA. I USA ble den før- ste større sammenslutningen i kampen mot alkoholen stiftet i Boston i 1813. Men måteholdstanken kan også her i Norge føres i det minste tilbake til 1790-årene.

I motsetning til den senere avholdsbevegelsen var måteholdsforeningene ikke totalt avvisende til alkoholholdige drikker. De var ikke imot bruk, men bare imot misbruk av alkohol. Det var lov å drik- ke med måte, så lenge en ikke ble beruset. Det første organiserte måteholds- og avholdsarbeid i Norge begynte ved stiftelsen av «Stavanger mådeholdsselskap» 12. april 1836. I 1844 ble så Norsk afholdenhedsselskap opprettet

  • Totalavholdslag (Foto/Photo)
    1/1
    Bodø totalavholdslag, ca. 1900. Ukjent fotograf / Norsk Folkemuseum

Måteholdsbevegelsen og avholdsbevegelsen hadde helt forskjellige opphav. Mens måteholdsbeve- gelsen, som andre av foreningene fra 1800-tallets første halvdel, i stor grad var ledet av samfunnets topper, ble totalavholdsbevegelsen i siste del av århundret en folkebevegelse. Omkring midten av århundret skjerpes kampen mot alkoholen. Måteholdet måtte vike for totalavholdet. Den organi- serte kampen mot all alkoholdrikking utgikk ikke fra de gamle måteholdsselskaper, men slo særlig rot i dissentermiljøer.

De avholdsorganisasjonene som har hatt størst oppslutning her i landet har vært Det norske totalavholdsselskap (DNT) og Godtemplarbevegelsen (IOGT). DNT ble stiftet av kvekeren Asbjørn Kloster i Stavanger i 1859. IOGT som kom til Norge i 1877, var i begynnelsen et byfenomen som i hovedtrekk var rekruttert i den lavere middelklassen og i arbeiderklassen

  • En gruppe godtemplarer i Bergen, 1929. (Foto/Photo)
    1/1
    En gruppe godtemplarer i Bergen, 1929. Ukjent fotograf / Norsk Folkemuseum

Avholdsbevegelsen hadde sin sterkeste vekst fram mot fra slutten av 1800-tallet og på ny fram mot 1. verdenskrig. På dette tidspunkt var en tiendedel av Norges befolkning medlem av lag, losjer eller kirkesamfunn basert på totalavhold. I tiden etter 2. verdenskrig har avholdsbevegelsenes medlems- tall gått stadig tilbake.