Bilder av hjem – bilder av skikk

Under arbeidet med innredningen av de mange hjemmene i Friluftsmuseet på Norsk Folkemuseum har fotografier vært en viktig kilde

Bilder av hjem – bilder av skikk - Norsk Folkemuseum

Det første spørsmålet en må stille seg ved vurderingen av en kilde, er kildeskaperens intensjoner. Dette er særlig viktig når kilden er en beretning eller fortelling og ikke bare en levning – noe som er bevart fra fortida. Dette er ikke minst relevant for vurdering av fotografier som kilde.

Et fotografi er ikke bare en levning fra fortida, men en beretning – fotografen har ønsket å fortelle noe. Det er derfor nødvendig å ha en bevist holdning til hva vi kan lese ut av fotografiene: Når og hvor er bildet tatt, av hvem og ikke minst – hvorfor?

Bilder av hjem

Bilder av hjem – bilder av skikk - Norsk Folkemuseum

«Vaskekonen Gunda Eriksens hjem – 1950» i Wessels gate 15 inneholder autentiske gjenstander fra hjemmet hennes i Holmengata 5 i Vika, tatt inn til museet i 1957, Likevel har fotografier vært nødvendige for å rekonstruere dette hjemmet. Fjorten fotografier, tatt av museets fotograf, viser et fraflyttet hjem. Her er ingen mennesker. Bildene er tatt for å vise gjenstandene og hvordan de inngår i innredningen.

Bilder av hjem – bilder av skikk - Norsk Folkemuseum

Under arbeidet med «Ein norsk heim i ei ny tid – 1905» hadde vi stor nytte av en fotosamling vi fikk inn til museet. Det var bilder tatt av den unge presten og amatørfotografen Gabriel W. Kielland i 1908 med kona Anna som modell i hjemmet deres i Bergstien 55 i Drammen. Kielland var en dyktig fotograf med et talent for å komponere et bilde. Selv om interiørene er bakgrunn og ikke er hovedmotiv, er de likevel en god kilde til innredningsideal anno 1908.

Innredningen av «Bonytthjemmet – 1979» var et resultat av samarbeid med Tove Kvalstad og Ola Ulset, som hadde bodd i Wessels gate 15 i 1979, og inneholder møbler og annet utstyr vi fikk fra Tove og Ola. Men utgangspunktet for arbeidet med «Bonytthjemmet» var fotografiene i en reportasje i Nye Bonytt.Selv om disse fotografiene er publisert for å vise et boligideal, har Tove Kvalstad bekreftet at det var slik de hadde det til daglig.

Bilder av hjem – bilder av skikk - Norsk Folkemuseum

Da vi skulle innrede «Teak, TV og tenåringer – 1965» ønsket vi et bredt kildegrunnlag og samlet inn fotografier fra private hjem tatt på 1950- og 60-tallet. Vi fikk inn både amatørbilder, en profesjonell fotografs dokumentasjon av eget hjem og ikke minst fotografier tatt i 1964 av det danske tidsskrift «Boligen» hjemme hos en drabantbyfamilie i Havreveien 49 på Manglerud. Her er intensjonen ikke å vise en privat familiesituasjon, men gi et bilde av drabantbylykke.

  • Gunda Eriksens spisestue i Holmengata 5 i Oslo. 1957.
    1/4
    Gunda Eriksens spisestue i Holmengata 5 i Oslo. 1957. Bergljot Sinding / Norsk Folkemuseum
  • Kvinne grer segpå soveværelse, 1905
    2/4
    Anna Kielland på soverommet, Drammen, 1908. Gabriel W. Kielland / Norsk Folkemuseum
  • Tove Kvalstad og Ola Ulsets stue i Wessels gate 15, 1979
    3/4
    Tove Kvalstad og Ola Ulsets stue i Wessels gate 15, 1979 Jan Larssen. / Bonyttarkivet/Norsk Folkemuseum
  • Familien Hannevik i stua i Havreveien 49 på Manglerud, 1964.
    4/4
    Familien Hannevik i stua i Havreveien 49 på Manglerud, 1964. Ukjent fotograf / Norsk Folkemuseum

Også under arbeidet i 2012 med «En slektsaga på Enerhaugen» har foto vært en viktig kilde. Vi har ikke funnet mange bilder av interiørene i de to husene, men flere hundre bilder samlet inn fra ulike grener av familien, har gjort oss kjent med menneskene. Dette har også vært viktige i arbeidet med gjenreisningshuset fra Olderfjord i Finnmark, som åpnet i 2019 og er innredet som familiene Persen og Arntzen hjem i 1956.

  • Familien Olsen
    1/2
    Martha Olsen med datteren Else og barnebarnet Thorill foran Johannes gate 4. Carl Jørgensen / Norsk Folkemuseum
  • Familien Arntzen
    2/2
    Hermann, Arnfinn og Else Arntzen på trappa foran huse i Olderfjord . Fotografiet tilhører Arnfinn Arntzen.

Elendighet og verdighet

Fotografens intensjon kan også være å vise et sosial problem, bolignød og trangboddhet, som Nanna Brochs foto fra Enerhaugen tidlig på 1920. Albert Scheinpflugs familiefotografi fra samme tid og sted gir et ganske annet inntrykk av dette miljøet.

  • Flisberget 4
    1/2
    Da boliginspektrise Nanna Broch fotograferte dette kvistværelset i Flisberget 4 på Enerhaugen var målet å dokumentere trangboddhet. Nanna Broch / Norsk Folkemuseum
  • Familieidyll på Enerhaugen
    2/2
    Albert Scheinpflug fotografi fra gårdsplassen mellom Stupinngata 10 og Johannes gate 4 viser familieidyll, noe som nok var Scheinplugs intensjon. Albert Scheinpflug / Norsk Folkemuseum

Bilder av skikk

Bilder av hjem – bilder av skikk - Norsk Folkemuseum

Et fotografi kan være tatt av en profesjonell fotograf eller amatør. Det kan være 

  • tatt for å fryse et minne,
  • resultat av ulike former for dokumentasjon,
  • tatt for å publiseres som reportasje eller i forbindelse med boligsalg.
Men uavhengig av motivasjon og intensjon kan ofte presentasjonen av hjemmet være et resultat av en «styling» – fotografens oppstilling av mennesker og ting.

Bilder av hjem – bilder av skikk - Norsk Folkemuseum

Fotografier av hjem er derfor også bilder av skikk: Mennesker og ting arrangeres på en måte som både forvandler hjemmet til et fotoatelier, og som samtidig presenterer hjemmet som familielivets fysiske manifestasjon. Bildet viser gjerne hjemmet og familien slik det bør være, ikke nødvendigvis slik det er til daglig. Fordi fotografen har en intensjon med bilde er det eksplisitt et uttrykk for hjemideologi, men fordi bildet også har detaljer som er implisitt, avspeiler det også både boskikk og individuell praksis.  

Bilder av hjem – bilder av skikk - Norsk Folkemuseum

Fotografier i hjem er følge av en bevisst handling. Hva som er fotografert, hva som ikke er fotografert, hvordan det er fotografert og hvordan det ikke er fotografert, er resultat av en konvensjon for hvordan hjem skal se ut og avbildes. Et Fotografi er derfor ikke bare et bilde av skikk, men ofte også et bilde av ideal. Fotografier av hjem er også levning etter en praksis. Å fotografere hjem eller familien i hjemmet er derfor i seg selv også et uttrykk for en hjem- og familieideologi.

Les mer ...