Bindalstromma vender hjem til Sápmi

Tromma er en av 1639 samiske gjenstander som nå tilbakeføres til samisk eie. Vandreutstillingen «Bååstede – Hjemkomst – Homecoming» på Norsk Folkemuseum viser historien bak denne tilbakeføringen som nå er i gang. Gjennom Bååstede-prosjektet får de samiske museene i Norge tilbake en del av det samiske materialet som opp gjennom tidene er ført ut av Sápmi.

–Det å endelig få eierskap til gjenstandene, det å få forvalte den egne kulturarven føles veldig bra. Flere av gjenstandene ble fratatt det sørsamiske samfunn, og det er gjerne knyttet sterkt samisk eierskap til dem og mye følelser. Det å få dem tilbake blir en form av oppgjør og anerkjennelse, sier Birgitta Fossum, direktør ved det sørsamiske museet Saemien Sijte.

–Dette er et av de viktigste skrittene som er tatt for gjenopprettelsen av det tapte – av samenes og nordmenns felles historie til det beste for fremtidige generasjoner på ulike måter, sier direktør ved stiftelsen Norsk Folkemuseum Nina Refseth.

De siste 10 årene har arbeidet med tilbakeføring, vært formelt i gang. Sommeren 2019 undertegnet Norsk Folkemuseum, Kulturhistorisk museum, Sametinget og de seks samiske museene Bååstede-avtalen. De ble enige om å overføre eierskap til 1639 gjenstander fra de samiske gjenstandsamlingene i Oslo til de samiske museene i Norge. Kulturhistorisk museum har sammen med Norsk folkemuseum vært initiativtaker til at avtalen har kommet på plass.

–Avtalen legger til rette for at samisk kulturhistorie kan formidles både med utgangspunkt i Oslo og fra museene under Sametinget. Dette synes vi er en god løsning som sikrer allmenn tilgang til denne delen av landets kulturhistorie. Kulturhistorisk museum ser også fram til å videreføre samarbeidet mellom museene med tanke på å videreutvikle og nyansere forståelsen av landets kulturhistorie, sier Håkon Glørstad, direktør ved Norsk Kulturhistorisk Museum. 

Samisk kulturarv eies av det samisk folket, og forvaltning av kulturarv kommer som en følge av samenes rett til selvbestemmelse. FNs erklæring om urfolksrettigheter slår fast at «urfolk har rett til å bevare, ha kontroll med, verne og utvikle sin kulturarv og sin tradisjonelle kunnskap og sine kulturuttrykk.» Sånn sett er Bååstede-avtalen en anerkjennelse av disse rettighetene 

–Gjennom sine institusjoner kan det samiske folket eie og forvalte egen kulturarv på egne premisser, eget språk og historie- og kulturforståelse, sier Káren Elle Gaup, konservator og prosjektleder for Bååstede.

Sametingspresidenten mener dette er en viktig del av den positive internasjonale utviklingen der nasjoner og land får tilbakeført sine kulturhistoriske gjenstander.

–Bååstede-prosjektet vil bidra til at det samiske folk i større grad eier og formidler vår egen historie og vår kulturarv på den måten vi sjøl ønsker å framstille oss, sier Sametingspresident Silje Karine Muotka, og legger til at de har dyktige fagfolk som kan ivareta disse oppgavene, men at de har en utfordring i å få på plass en infrastruktur med gode fasiliteter til oppbevaring og formidling av gjenstandene.

–Det er en utfordring som vi søker å løse sammen med vår nye kultur og likestillingsminister, sier hun.