Bindalstromma vender hjem til Sápmi

Bindalstromma er på vei hjemover. Den er en av 1639 kulturgjenstander som nå er tilbakeført til samisk eie. Utstillingen Bååstede – Hjemkomst – Homecoming på Norsk Folkemuseum som åpner for publikum 4. februar, viser hvordan tilbakeføringen av samisk kulturarv foregår.

  • Bildet er et detaljfoto av en viser til en samisk tromme (Foto/Photo)
    1/1
    Bindalstromma Haakon Harriss / Norsk Folkemuseum

Den tradisjonelle tromma med tilbehør har lenge vært en del av Norsk Folkemuseums samiske utstilling. Tromma tilhørte i sin tid den velholdne reineieren Nils Jonsen Vesterfjell (eller «Njaarke-Næjla») på 1800-tallet, og kom til Etnografisk museum i 1925. Trommeviser og anheng kom i sin tid til museet fra Jomafjell-slekta.

Nå er tromma og tilbehøret tatt ut av basisutstillingen på Norsk Folkemuseum. Denne helga transporteres de hjem til det sørsamiske museet Saemien Sijte på Snåsa.

Samisk kulturarv kommer hjem

  • Nina Refseth (Foto/Photo)
    Nina Refseth, direktør ved Stiftelsen Norsk Folkemuseum Foto: Camilla Moe Rødven, Studio Prud

Tromma er en av 1639 samiske gjenstander som nå tilbakeføres til samisk eie. Vandreutstillingen «Bååstede – Hjemkomst – Homecoming» på Norsk Folkemuseum viser historien bak denne tilbakeføringen som nå er i gang. Gjennom Bååstede-prosjektet får de samiske museene i Norge tilbake en del av det samiske materialet som opp gjennom tidene er ført ut av Sápmi.

–Det å endelig få eierskap til gjenstandene, det å få forvalte den egne kulturarven føles veldig bra. Flere av gjenstandene ble fratatt det sørsamiske samfunn, og det er gjerne knyttet sterkt samisk eierskap til dem og mye følelser. Det å få dem tilbake blir en form av oppgjør og anerkjennelse, sier Birgitta Fossum, direktør ved det sørsamiske museet Saemien Sijte.

–Dette er et av de viktigste skrittene som er tatt for gjenopprettelsen av det tapte – av samenes og nordmenns felles historie til det beste for fremtidige generasjoner på ulike måter, sier direktør ved stiftelsen Norsk Folkemuseum Nina Refseth.

Allmenn tilgang til samisk kultur

De siste 10 årene har arbeidet med tilbakeføring, vært formelt i gang. Sommeren 2019 undertegnet Norsk Folkemuseum, Kulturhistorisk museum, Sametinget og de seks samiske museene Bååstede-avtalen. De ble enige om å overføre eierskap til 1639 gjenstander fra de samiske gjenstandsamlingene i Oslo til de samiske museene i Norge. Kulturhistorisk museum har sammen med Norsk folkemuseum vært initiativtaker til at avtalen har kommet på plass.

–Avtalen legger til rette for at samisk kulturhistorie kan formidles både med utgangspunkt i Oslo og fra museene under Sametinget. Dette synes vi er en god løsning som sikrer allmenn tilgang til denne delen av landets kulturhistorie. Kulturhistorisk museum ser også fram til å videreføre samarbeidet mellom museene med tanke på å videreutvikle og nyansere forståelsen av landets kulturhistorie, sier Håkon Glørstad, direktør ved Norsk Kulturhistorisk Museum

Ansvar for egen kultur

  • Karen Elle Gaup (Foto/Photo)

Samisk kulturarv eies av det samisk folket, og forvaltning av kulturarv kommer som en følge av samenes rett til selvbestemmelse. FNs erklæring om urfolksrettigheter slår fast at «urfolk har rett til å bevare, ha kontroll med, verne og utvikle sin kulturarv og sin tradisjonelle kunnskap og sine kulturuttrykk.» Sånn sett er Bååstede-avtalen en anerkjennelse av disse rettighetene 

–Gjennom sine institusjoner kan det samiske folket eie og forvalte egen kulturarv på egne premisser, eget språk og historie- og kulturforståelse, sier Káren Elle Gaup, konservator og prosjektleder for Bååstede.

Sametingspresidenten mener dette er en viktig del av den positive internasjonale utviklingen der nasjoner og land får tilbakeført sine kulturhistoriske gjenstander.

–Bååstede-prosjektet vil bidra til at det samiske folk i større grad eier og formidler vår egen historie og vår kulturarv på den måten vi sjøl ønsker å framstille oss, sier Sametingspresident Silje Karine Muotka, og legger til at de har dyktige fagfolk som kan ivareta disse oppgavene, men at de har en utfordring i å få på plass en infrastruktur med gode fasiliteter til oppbevaring og formidling av gjenstandene.

–Det er en utfordring som vi søker å løse sammen med vår nye kultur og likestillingsminister, sier hun.

Noen gjenstander blir værende

 

For det er ikke bare å flytte gjenstander. Eiermuseene ønsket å beholde deler av samlingene, fordi de også er en viktig del av den fellesnorske kulturhistoriske arven. Noen av mottakermuseene har dårlige lagringsfasiliteter på grunn av manglende statlig finansiering av de samiske museene. I praksis betyr det at en stor del av gjenstandene der eierskap er overført, fortsatt blir værende der de er. Men Bindalstromma og flere andre gjenstander er altså denne helga på vei nordover, der de skal bidra til å heve de samiske museenes innhold. 

–De samiske museene er gode på å formidle muntlig overført tradisjonskunnskap som kan gi noen av disse gjenstandene en rikere kontekst, sier Karen Elle Gaup.

 

Kontaktpersoner

Káren Elle Gaup

Konservator og prosjektleder for Bååstede, Norsk Folkemuseum 

karen.elle.gaup@norskfolkemuseum.no

telefon: 400 23 519

Nina Refseth

Direktør Stiftelsen Norsk Folkemuseum

nina.refseth@norskfolkemuseum.no

telefon: 416 00 701


Birgitta Fossum,

Direktør Saemien Sijte (mottakermuseum)

birgitta.fossum@saemiensijte.no 

telefon: 94856586


Silje Karine Muotka

President Sametinget

silje.karine.muotka@samediggi.no 

telefon: 78 47 40 00