Bisethmodellene

Høsten 2016 avviklet Landbruksmuseet på Ås mye av sin gjenstandssamling, da de er i en omorganiseringsfase og er omgjort til Vitenpark. Norsk Folkemuseum fikk tilbake over 30 modeller av landbruksredskaper. De fleste modellene er utviklet av Biseth og produsert ved Botsfengslet. Disse registreres og innlemmes i Norsk Folkemuseums samlinger. Det arbeides videre sammen med Norges Vel og Bygdø Kongsgård om en mulighetsstudie for på sikt å gjenåpne en landbruksutstilling i murbygningen.

Modellene viser redskaper som var utviklet av James­ Biseth, 

gårdsfullmektig ved Bygdø Kongsgård i 1850-årene


Redskapsutvikling i 1850-årene ved Bygdø Kongsgård

Det svensk-norske kongehuset støttet aktivt bestyrelsen ønske om å drive gården som et mønsterbruk fra midten av 1800-tallet. Bygdø Kongsgård ble et lærested for utveksling av erfaringer og til inspirasjon for andre gårdbrukere. Bestyrelsen fulgte med i utviklingen gjennom utenlandske aviser, tidsskrifter og bøker innen flere felt knyttet til landbruk- og hagebruk. Forsøk med nye jordbruksredskaper, plantearter og husdyrraser ble prioritert. Bygdø Kongsgård fungerte også som arena for demonstrasjon av redskaper og tok i mot besøkende. De ansatte deltok aktivt i landbruksmøter, foreningsvirksomhet og landbruksutstillinger i inn- og utland.

James Biseth (1793-1877) ble ansatt som bruksfullmektig ved gårdsbruket i 1847. Han var smed og en teknisk begavelse, selv uten formell utdanning tilegnet han seg stor kunnskap om mekanikk og redskaper. Det ble anlagt smedverksted på Bygdø Kongsgård, hvor Biseth utviklet flere prototyper av redskaper i 1850-årene. Bestyrelsen ved Bygdø Kongsgård videreformidlet informasjon om redskapene, gjennom trykksaker, plansjer og modeller. Det ble innledet et samarbeid med Botsfengslet, hvor fangene produsert modellene. Både modellene og redskapene i full størrelse var til salgs for skoler og sogneselskap. Bestyrelsen ga modellene også i gave, og de ble vist frem på landbruksutstillinger, også i utlandet. For å spre kunnskap om gårdsdriften, redskapene, forsøkene og virksomheten generelt ga bestyrelsen ut flere beretninger om gårdsdriften fra 1865-1886.

  • Plansjer av redskapene ble sendt skoler og sogneselskap og modellene kunne bestilles for bruk i pedagogisk øyemed
    1/1
    Plansjer av redskapene ble sendt skoler og sogneselskap og modellene kunne bestilles for bruk i pedagogisk øyemed Riksarkivet

Haakon Tveter (1844-1930) avløste i 1867 Biseth som gårdsfullmektig, men sluttet i 1875, da han overtok farsgården, Søndre Østensjø gård. Tveter var tidlig aktiv i Akers sogneselskap, og siden i direksjonen for Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Dette la grunnlag for videre samarbeid med Bygdø Kongsgård.

Norges Vel hadde i sitt opplysningsarbeid lenge samlet redskaper og modeller fra landbruket til fremvisning. Fra 1830 hadde de disponert en bygning ved Botanisk hage på Tøyen, men da den ble revet i 1892 ble gjenstandene lagret midlertidig på Bygdø Kongsgård. Norges Vel fikk derfor tillatelse til å oppføre et landbruksmuseum på Bygdø Kongsgårds grunn, i nærheten av kong Oscar IIs Samlinger i 1894. Arkitekt Albert Waldemar Hansteen fikk oppdraget og tegnet et toetasjes hus i dragestil, oppført av byggmester Torsten Torstensen. Bygningen består av ett stort rom, for fremvisning av større redskaper og maskiner, mens det innvendige galleriet skulle vise mindre gjenstander. Bygningen ble overlevert selskapets ledelse 14. oktober 1895 med kong Oscar II og kronprins Gustaf til stede. Kongen bidro selv til samlingen ved å overdra eldre redskaper fra Bygdø Kongsgård og et sett av modellene til museet.

Landbruksmuseet trengte snart mer plass og fikk i 1907 lov til å oppføre en ny bygning på Bygdø Kongsgårds grunn. Murbygningen ble tegnet av arkitekt Peter Andreas Holger Sinding-Larsen, også denne bygningen ble oppført av byggmester Torstensen. Utstillingslokalet ble denne gangen oppført i stein, som en ildfast utstillings- og magasinbygning. Bygget ble tatt i bruk våren 1909 og gjenstanssamlingen ble ordnet gruppevis i de to bygningene. Landbruksmuseet holdt åpent noen timer daglig i sommermånedene og med vakt utført av en av arbeiderne på Bygdø Kongsgård.

Norges Vel overlot forvaltningen av Landbruksmuseet til Norsk Folkemuseum i 1922. Da ble de to bygningene gjerdet inn og inngikk som en del av museet. I forbindelse med overtakelsen ble det gjort en sortering og overføring av gjenstander til Landbrukshøyskolen på Ås. Dette var gjenstander museet den gangen anså for å være uten museumsfaglig interesse. De ble nok antatt å være for nye, eller at redskapsforsøkene ved Bygdø Kongsgård ikke var aktuelle for å speile norsk landbruk på 1800-tallet. Det ble overført 147 gjenstander til Landbrukshøyskolen, av disse var nærmere 50 gjenstander med tilknytning til Bygdø Kongsgård, bl.a. modellsamlingen produsert ved Botsfengslet.  

Landbruksutstillingene i de to bygningene ble nedlagt da de nye museumsbygningene ved Torget stod ferdige i 1935 med ny landbruksutstilling i to etasjer. Siden har gjenstandene fra Landbruksmuseet inngått i Norsk Folkemuseums samling.