Bruken av kjelleren

Denne kjelleren består av vaskerom, sauna, matbod og kullbinge.

Det er utvendig kjellerinngang, noe som var vanlig langs kysten og fjordene. De som ikke hadde sjøhus, brukte kjelleren til bearbeiding av fisken. Her bearbeidet man også reinsdyrkjøtt og kjøtt fra dyra på gården, og det som var fanget på fjellet, på vidda og i fiskevann. 

I vaskerommet var det vedfyrt bryggerpanne til vask av klær. Her ble også ulla fra sauene på gården farget, og det ferdige garnet hengt til tørk.  I vaskerommet ble det pumpet vann fra brønnen med en håndpumpe opp til en sisterne på loftet. Slik ble det rennende vann i kjeller og kjøkken. 

Huset hadde ikke baderom, men en sauna eller badstu. Det var kvenene som hadde med seg badstukulturen til Finnmark, men den ble ikke utbredt i Olderfjord, hvor dette huset er fra. Familien Persens sauna var derfor svært populær, og folk kom gjerne langveis fra for å ta sauna her. Kroppsvask ble ellers gjort i det oppvarmede kjøkkenet. 

I matboden ble det oppbevart all slags mat: bær, syltetøy, saft, og kjøtt og fisk i tønner. Her er også en potetbinge. Familien fikk ikke dyrket nok poteter så det holdt for hele vinteren, så noe måtte kjøpes i tillegg. Her oppbevarte man også utstyr som ble brukt til fiske, fangst, jakt og slakt, og til bearbeiding av maten. 

Kull var en vanlig form for brensel i det skogfattige Porsanger, men det var også mange som brukte torv. I denne kjelleren er det en kullbinge med svalbardkull, som ble levert fra Hammerfest på lastebil en gang i året. Den ble tømt inn i bingen gjennom kjellervinduet. Familien var forsiktig med bruk av brenselet – det ble stort sett brukt til matlaging på kjøkkenet og vask av klær i bryggerpanne. Vaskerommet og kjøkkenet var derfor de varmeste rommene i huset.