Daglig Iiv i Oslo fra reformasjonen til våre dager

Som del av feiringen av Oslos 900-års jubileum i 1950 åpnet museet 14. mai utstillingen «Daglig Iiv i Oslo fra reformasjonen til våre dager».

  • Kjellberg Berg Engelstad
    Direktør Reidar Kjellberg sammen med konservatorene Arne Berg og Eivind S. Engelstad under arbeidet med jubileumsutstillingen i 1950. Norsk Folkemuseum

Hele Bysamlingen ble tømt og totalt ombygd. Den nye utstillingens idé var å «gi et inntrykk av byens kulturhistorie fra 1500-årene til 1950» — og omfattet en rekke innredede rom fra ulike tidsperioder og sosiale lag, inkludert en helt moderne stue til slutt.

Direktøren skal selv ha kommet med de fleste ideene og ledet selv monteringsarbeidet.

I Arbeiderbladet kunne en lese at «I 8 måneder har nå museumsfolk arbeidet på spreng for å få ferdig de enestående bysamlingene ute på Folkemuseet. Det er så å si bare ytterveggene som er uforandret. Innvendig er alt omdannet, og det er skapt en utstilling som virkelig viser hvordan byens borgere har bodd og levet – kort sagt en levende utstilling, bygget opp etter helt nye prinsipper.»

«... for å vise hvordan Christianias, Kristianias og Oslos borgere har levd i etterreformasjonstiden og fram til 13. mai 1950. Vi forsøker å vise de ting som borgerne omga seg med i disse tidene og bakgrunnen for deres levemåte, sier direktøren. Til sine tider levde de dårlig, til sine tider godt. I enkelte perioder bærer deres liv preg av at de drakk øl og vin i store mengder, men andre ganger har de for det meste nøyd seg med kafte og te. Vi  søker også å vise at byens betolkning ikke har vært en ensartet masse. man bestod av forskjellige sosiale lag.»
– Morgenbladet 12. mai 1950.

I følge Aftenposten gjorde museumsdirektør Reidar Kjellberg under åpningen av utstillingen kort rede for utstillingens plan. Selv om det var bare ting man kunne få se, håpet han det var lykkes å gjøre interiørene så levende at publikum også ville fornemme mennesker som hadde brukt tingene og det liv de hadde leget. 

Kjellberg nevnte en rekke eksempler på de Oslotradisjoner som rommene og inventaret. Han fortalte om kisten som fru rådmenn Toller hadde med seg fra Danmark i 1623 og han nevnte også forstedsboernes «kummerlige» hjem fra 1840-50-årene da industrialismens skapte nye befolkningsforhold

  • Renessanse.
    1/3
    Norsk Folkemuseum
  • Louis seize. Eksteriør og interiør.
    2/3
    Louis seize. Eksteriør og interiør. Norsk Folkemuseum
  • Empireinteriør.
    3/3
    Empireinteriør. Norsk Folkemuseum

«— Og her på Folkemuseet vil vi få se et tverrsnitt av bymiljøet fra 1537 til I dag – eller i alle fall til sent i går, sa skøyeren Stranger – for sent om kvelden den 13. mai flyttet vognmann Kristiansens sønnesønn inn i en moderne leilighet av mai 1950. Men før den får vi se bestefarens bolig og kår fra 1914, farens i 1925.» – Arbeiderbladet 15. mai 1950.

  • 1914.
    1/3
    1914. Norsk Folkemuseum.
  • 1923.
    2/3
    1923. Norsk Folkemuseum
  • Interiør i utstillingens samtid 1950.
    3/3
    Interiør i utstillingens samtid 1950. Norsk Folkemuseum

Rik og fattig

«Svære salonger med svulmende smakløsheter og enkle hyggelig innredede hjem. Realistisk er tak-kammerset fra 1850, der enken med to små barn holdt til, ren fattigdom. Vcd siden av ser en det ene rummet hvor arbeidsmannen, hans kone og tre små levde sin alt annet enn sorgfrie tilværelse.» – Arbeiderbladet 15. mai 1950.

  • Rik. Dekket bord ca 1840.
    1/2
    Rik. Dekket bord ca 1840. Norsk Folkemuseum
  • Rommene fra Vika midt på 1800-tallet er basert på Eilert Sundts undersøkelser..
    2/2
    Rommene fra Vika midt på 1800-tallet er basert på Eilert Sundts undersøkelser.. Norsk Folkemuseum

Draktmontre

«Krinoliner og andre pussige kjoler. gamle pralende uniformer, skorstensfeieren ved siden av politimannens prøyserhjelm, embetsmannens  noe affekterte gullgalloner.» Arbeiderbladet 15. mai 1950.

  • Drakter 1880-90.
    1/3
    Drakter 1880-90. Norsk Folkemuseum
  • Empiredrakter.
    2/3
    Empiredrakter. Norsk Folkemuseum
  • Rokokkodrakter.
    3/3
    Rokokkodrakter. Norsk Folkemuseum

Norsk Folkemuseum som i Hans Aalls tid var preget av en litt tørr men saklig museumsteknikk, nytter under sin nye leder alle muligheter for å gjøre stoffet tilgjengelig og populært – etter min mening med rette. Det er nå engang museumsmannens viktigste oppgave å popularisere sitt materiale.

Sigurd Grieg i Morgenbladet 31. mai 1950.