-
Direktør Reidar Kjellberg sammen med konservatorene Arne Berg og Eivind S. Engelstad under arbeidet med jubileumsutstillingen i 1950. Norsk Folkemuseum
Hele Bysamlingen ble tømt og totalt ombygd. Den nye utstillingens idé var å «gi et inntrykk av byens kulturhistorie fra 1500-årene til 1950» — og omfattet en rekke innredede rom fra ulike tidsperioder og sosiale lag, inkludert en helt moderne stue til slutt.
Direktøren skal selv ha kommet med de fleste ideene og ledet selv monteringsarbeidet.
I Arbeiderbladet kunne en 16. mai lese at «I 8 måneder har nå museumsfolk arbeidet på spreng for å få ferdig de enestående bysamlingene ute på Folkemuseet. Det er så å si bare ytterveggene som er uforandret. Innvendig er alt omdannet, og det er skapt en utstilling som virkelig viser hvordan byens borgere har bodd og levet – kort sagt en levende utstilling, bygget opp etter helt nye prinsipper.»
«... for å vise hvordan Christianias, Kristianias og Oslos borgere har levd i etterreformasjonstiden og fram til 13. mai 1950. Vi forsøker å vise de ting som borgerne omga seg med i disse tidene og bakgrunnen for deres levemåte, sier direktøren. Til sine tider levde de dårlig, til sine tider godt. I enkelte perioder bærer deres liv preg av at de drakk øl og vin i store mengder, men andre ganger har de for det meste nøyd seg med kafte og te. Vi søker også å vise at byens betolkning ikke har vært en ensartet masse. man bestod av forskjellige sosiale lag.»
– Morgenbladet 12. mai 1950.
-
Reidar Kjellberg taler på åpningen av utstillingen. Norsk Folkemuseum
I følge Aftenposten 15. mai gjorde museumsdirektør Reidar Kjellberg under åpningen av utstillingen kort rede for utstillingens plan. Selv om det var bare ting man kunne få se, håpet han det var lykkes «å gjøre interiørene så levende at publikum også ville fornemme mennesker som hadde brukt tingene og det liv de hadde levet.»
Kjellberg nevnte en rekke eksempler på de Oslo-tradisjoner som rommene og inventaret fortalte om. Han fortalte om kisten som fru rådmenn Toller hadde med seg fra Danmark i 1623 og han nevnte også forstedsboernes «kummerlige» hjem fra 1840—50-årene da industrialismens skapte nye befolkningsforhold.
- 1/3
Renessanse. Norsk Folkemuseum - 2/3
Louis seize. Eksteriør og interiør. Norsk Folkemuseum - 3/3
Empireinteriør. Norsk Folkemuseum
«— Her på Folkemuseet vil vi få se et tverrsnitt av bymiljøet fra 1537 til I dag – eller i alle fall til sent i går, sa skøyeren Stranger – for sent om kvelden den 13. mai flyttet vognmann Kristiansens sønnesønn inn i en moderne leilighet av mai 1950. Men før den får vi se bestefarens bolig og kår fra 1914, farens i 1925.»
– Rolf Stranger tale under åpningen. Arbeiderbladet 15. mai 1950.
- 1/3
Interiør 1914. Norsk Folkemuseum. - 2/3
Interiør 1923. Norsk Folkemuseum - 3/3
Interiør fra 1950 i utstillingen « Daglig Iiv i Oslo fra reformasjonen til våre dager». Norsk Folkemuseum
Rik og fattig
«Svære salonger med svulmende smakløsheter og enkle hyggelig innredede hjem. Realistisk er tak-kammerset fra 1850, der enken med to små barn holdt til, ren fattigdom. Vcd siden av ser en det ene rummet hvor arbeidsmannen, hans kone og tre små levde sin alt annet enn sorgfrie tilværelse.»
– Arbeiderbladet 15. mai 1950.
- 1/2
Rik. Dekket bord ca 1840. Norsk Folkemuseum - 2/2
Rommene fra Vika midt på 1800-tallet er basert på Eilert Sundts undersøkelser. Norsk Folkemuseum
Draktmontre
«Krinoliner og andre pussige kjoler. gamle pralende uniformer, skorstensfeieren ved siden av politimannens prøyserhjelm, embetsmannens noe affekterte gullgalloner.»
– Arbeiderbladet 15. mai 1950.
- 1/3
Rokokkodrakter. Norsk Folkemuseum - 2/3
Empiredrakter. Norsk Folkemuseum - 3/3
Drakter 1880-90. Norsk Folkemuseum
Norsk Folkemuseum som i Hans Aalls tid var preget av en litt tørr men saklig museumsteknikk, nytter under sin nye leder alle muligheter for å gjøre stoffet tilgjengelig og populært – etter min mening med rette. Det er nå engang museumsmannens viktigste oppgave å popularisere sitt materiale.
- 1/1
Kongefamilien under utstillingsåpningen. Norsk Folkemuseum
