På den måten håpte man «å bringe en avveksling» for de besøkene og samtidig «skaffe oversikt over det kulturhistoriske materiale vedrørende et bestemt spørsmål». Det er heller ingen tvil om at Aall samtidig håpet at museet kunne beholde en del av de innlånte gjenstandene.
-
Tilstelning i forbindelse med utstillingen av «Nationaldragter» i 1993. Narve Skarpmoen / Norsk Folkemuseum
Tema for den første særutstilling, i 1903, var folkedrakter – «Nationaldragter». En stor del av de utstilte draktene var lånt ut fra De Sandvigske Samlinger og Etnografisk Museum og ble supplert med bilder fra Universitetsbiblioteket og Nasjonalgalleriet.
-
Plakat for særutstillingen av musikkinstrumenter i 1904
I 1904, ble det holdt utstilling av musikkinstrumenter. Utstillingen omfattet både folkeinstrumenter, hardingfeler og langeleiker, og instrumenter, som for eksempel sister, som viste hva instrumentmakere i byene hadde laget i eldre tid. I forbindelse med utstillingen ble der holdt kappleik på hardingfele og arrangert historiske konserter.
I 1905 fulgte en utstilling av gamle norske ovne. Det var jernverkenes produksjon som skulle trekkes fram, og i tillegg til å dokumentere norsk jernovnproduksjon, trakk utstillingen også ovner av fajanse fram i lyset.
Den fjerde utstillingen, i 1906, tok for seg benk og stol – «gamle Siddemøbler».
- 1/2
Plakat for særutstillingen av ovner i 1905 - 2/2
Plakat for særutstillingen av benk og stol, 1906.
Katalogene
- 1/1
Kataloger til de første særutstillingene: «Nationaldragter» 1903, «Musikinstrumenter» 1904, «Gamle norske Ovne» 1905 og «gamle Siddemøbler» (benk og stol) 1906.
Amanuensis Harry Fett
-
Kunsthistorikeren Harry Fett (1875-1962) var ansatt som amanuensis ved Norsk Folkemuseum fra 1901 til 1911. Han ble senere riksantikvar. Her avfotografert med fru Harriett og sønnen Hugo i 1905. Gustav Borgen / Norsk Folkemuseum
Til de fire første utstillingen hadde Harry Fett, som i 1900 ble ansatt som amanuensis, fått i oppdrag å skrive katalogene.
Harry Fett hadde vokst opp i et velstående borgerhjem i Kristiania. Han tok examen artium 1894 og anneneksamen (Examen Philisophicum) i 1895. Han dro deretter ut i Europa på en studiereise – en reise som strakk seg over fire år!
I forbindelse med den «Den Kulturhistoriske Udstilling i Kristiania 1901» ble Fett engasjert av Hans Aall. Dette ble innledningen til engasjementet som amanuensis ved Folkemuseet og ansvar for katalogene til de første særutstillingene.
«Det var en oppgave som vilde ha skremt mangen eldre forsker, men Folkemuseets unge amanuensis var vant til å måtte bevege seg på områder som hverken han eller andre hadde kunnskaper om, og la trøstig i veg. Når Harry Fett i disse årene skulde skrive om samlingenes tilvekst i årsmeldingen, hendte det at han ikke hadde annen litteratur å henvise til enn hva han selv hadde publisert i dagspressen. Og hver gang han skulde skrive katalog til en særutstilling var det som å stå på reisefot inn i et land hvor ingen før hadde vært.
Det var en lykke at Aall her hadde funnet en medarbeider som hadde samme oppdagerglede og samme frekke pågangsmot. Fett skrev med sporty selvfølgelighet om drakter og musikkinstrumentet ovner og stoler, og hans levende små skrifter har vært en frisk kilde til viten og inspirasjon gjennom hele den drøye mannsalder som siden fulgte.» (Reidar Kjellberg 1945)
Fett skrev selv senere (i 1944) om arbeidet med de første katalogene: «Nasjonaldraktkatalogen gav en ganske god oversikt over vårt daværende kjennskap til draktene. Det er utvilsomt her senere gjort mange nye undersøkelser. Også musikkinstrumenter syntes vi det var på tide å ta sig lit av her hjemme på berget. Altså en utstilling som det gjaldt å få stilt op på måte. [...] Instrumentene ordnes i grupper slik lyden fremkom, hvorved orglene kom sammen med trompetene som blåseinstrumenter, lyden frembragt ved frempresset luft. Dette syntes vi var meget logisk, riktig og interessant.» Dette var på det tidspunkt er revolusjonerende måte å klassifisere instrumenter, og Fett forklarer hvordan de valgte dette systemet: «Av mangel på grundige faglige kunnskaper, [...] Vi syntes det var det eneste logiske.»
«Nationaldragter»
- 1/3
Skjorte fra Sauherad i Telemark - 2/3
Vest, ukjent brukssted. - 3/3
Bukse fra Tynset i Nord-Østerdalen
«Musikinstrumenter»
- 1/3
Flygel, ca. 1860. Har tilhørt Paulo Sperati, som var dirigent for Christiania Theaters orkester - 2/3
Langeleik fra Jevnaker i Oppland, 1709. - 3/3
English guitar (sister), Preston Makers, London, slutten av 1700-tallet.
«Gamle norske Ovne»
- 1/1
Sogndal Jetnverk, ca. 1770.
«Gamle Siddemøbler»
- 1/2
Ørelappstol fra 1700-tallet, innkommet fra Drammen. - 2/2
Stol i renessansestil, innkommet fra Østfold
