I søknaden til kommunen ble behovet begrunnet med at «forholdet mellom museene – særlig de kulturhistoriske – og publikum har i mange år vært et brennende spørsmål. Museenes populære opgave har ikke vært tilfredsstillende løst».
Direktør Hans Aall tenkte i første rekke på «våre skolebarn og ungdommer som er mottagelige, og som her kan få kunnskaper og grunnleggende interesser for livet.» Det ble videre pekt på at flere museer i utlandet hadde opprettet pedagogiske stillinger. Lektoren skulle ha til oppgave å ha kontakt med historielærerne i skolene og utvikle undervisningsopplegg som var tilpasset klassetrinnene. Han skulle selv ha undervisning for skolene og også tilrettelegge kurs for kunstnere, håndverkere, tegnelærere o.l. Videre skulle han holde instruksjonskurs for turistførere. Til stillingen ønsket Aall en mann med «medfødte pedagogiske evner [...] en helt igjennem åndssmidig mann».
Oslo Kommune bevilget pengene – kr. 5 000 – og stillingen ble utlyst. Av 14 søkere ble tre innkalt til «audition» – en omvisning i Setesdalstunet for henholdsvis en klasse fra folkeskolen og en fra gymnaset, samt en omvisning i renessanserommet i Bysamlingen for en voksen gruppe. Under omvisningene var ansettelseskomiteen – styrets formann, professor Jacob S. Worm-Müller, skoleinspektør Ribsskog og konservator Gisle Midttun tilstede for å vurdere søkernes pedagogiske evner. Valget falt på den unge mag.art. Knut Greve, som tiltrådte 1. januar 1931.
Noe av det første Greve gjorde var å skrive et hefte til bruk for skolelærere, «Fire historietimer for folkeskolen». Her ønsker han å sette museets samlinger i sammenheng med den alminnelige historieundervisningen. – «Det er jo ikke nok bare å se etikettene på de ting som her utstilles, da ser man bare de enkelte ting og føler dem ikke sammen til en helhet.» Målet var at kulturhistorien skulle få en bred plass i undervisningen og i barnas bevissthet. Heftet ble trykt i 1000 eksemplarer og utdelt gratis til folkeskolene i Oslo.
Det var meningen at elevene skulle besøke museet fire ganger, to ganger i 6. og to ganger i 7. klasse. På høsten i 6. klasse skulle de lære om middelalderen, med omvisning bl.a. i Åmlistua, Raulandsstua og Årheimstua, ved Rolstadloftet og i Stavkirken, samt i Ridehuset. Når de kom tilbake på våren var tema «Byutvikling inntil den franske revolusjon» og nå sto Grøslistua, Tollbugata 14, Kanten 3, Finansdepartementet og Bysamlingen på programmet. Når 7. klassingene kom på høsten tok en for seg «Utviklingen på landet inntil 1800-årene» med besøk i Kjellebergstua, Hovestua, Hålistua, Smestad- og Løkenstua og i Østerdal, Telemark- og Hallingdalstunet, samt utstillingen av folkekunst i Ridehuset. Opplegget ble avsluttet for 7. klassingene om våren med «Tiden efter 1800»: Barthegården, Hans Nilsen Hauges fengsel, Stiklestadlånen, Thaulowmuseet og 2. etasje i Bysamlingen. Dette opplegget la grunnlaget for museets tilbud til skolene.
Greve ble bare i stillingen som museumslektor i tre år, men nådde mye i løpet av den korte tiden. Han holdt foredrag i skolekringkastingen, og foredrag for studiesirkler og arbeiderungdomslag. Bare det første året hadde han kurs for 205 lærere og omvisning for 2 804 elever. Han utviklet et tilbud til ungdomslag som fikk omvisning på museet ved lektoren, kaffe og niste på restauranten og dans etterpå på Festplassen.
Greve var riktig fornøyd med sitt første år som museumspedagog: «Uten noen slags selvovervurdering tror lektoren å kunne fastslå, at det første år har vist at museets undervisningsavdeling kan få stor betydning både når det gjelder å levendegjøre samlingene for de enkelte besøkende og tilrettelegge dem for den pedagogiske utnyttelse i skolene.» Greve, som «på meget fortjenestefull måte hadde forestått undervisningen i de første 3 år», sluttet i stillingen som lektor våren 1934.
- 1/1
Skolebarn på museumsbesøk, 1934. Norsk Folkemuseum
