Den manglende vingen

I samlingen vår har vi et speil som kommer fra Strømmen gård i Øysand, Arendal i Agder. Speilet har en sentral plass i et av de seks interiørerene i TIDSROM 1600-1914.

  •  (Foto/Photo)
    1/1
    Haakon Harris / Norsk Folkemuseum

Denne typen importerte speil var veldig vanlig på slutten av 1700-tallet. Det var økonomiske oppgangstider i Norge, og mange slike speil ble importerte spesielt fra Storbritannia. Mange av disse speilene kjennetegnes av en enkel, glatt ramme med mahognifiner i kombinasjon med forgylt dekor. En forgylt ørn som på dette speilet var en yndet toppdekor. 

Speilet fra Strømmen gård hadde rett størrelse og materiale, noe som også passet godt til interiøret der det skulle henge. Men speilet hadde en ubalanse. Man kunne nesten ikke se hva figuren på toppen forestilte. Det manglet den ene vingen på ørnen som er hoveddekorasjonen på speilet. I dette tilfellet var det behov for å rekonstruere den manglende vingen. Derfor bestemte vi oss for å supplere med en ny vinge. Men hvordan? Skulle vi få noen til å skjære det ut i tre? Eller fantes det andre muligheter? Kunne en mulig fremgangsmåte være å skanne den eksisterende vingen, for så å speilvende den og lage en ny utfra dette?

  •  (Foto/Photo)
    1/7
    Stephanie Westermann / Norsk Folkemuseum (Bilde 1 av 7)
  •  (Foto/Photo)
    2/7
    Stephanie Westermann / Norsk Folkemuseum (Bilde 2 av 7)
  •  (Foto/Photo)
    3/7
    Bjarte Aarseth / Vikingskipshuset-KHM (Bilde 3 av 7)
  •  (Foto/Photo)
    4/7
    Stephanie Westermann / Norsk Folkemuseum (Bilde 4 av 7)
  •  (Foto/Photo)
    5/7
    Stephanie Westermann / Norsk Folkemuseum (Bilde 5 av 7)
  •  (Foto/Photo)
    6/7
    Haakon Harris / Norsk Folkemuseum (Bilde 6 av 7)
  •  (Foto/Photo)
    7/7
    Haakon Harris / Norsk Folkemuseum (Bilde 7 av 7)

Møbelkonservator Stephanie Westermann bestilte en 3D-skanning av vingen. Denne ble utført som en animert 3D-modell. Etter å ha sett den digitale versjonen, valgte vi å gå for denne løsningen. En 3D-versjon av vingen ble deretter printet ut i plast. Plastbiten ble brukt til originalform for å støpe en ny vinge i gips. Så ble gips-vingen modellert og tilpasset for å passe fuglekroppen, før den ble montert på ørnen. Til slutt ble vingen forgylt. 

I TIDSROM 1600-1914 kan man se både ørnen og speilet i storstua til skipper Knud Nordberg fra Vestre Strømsbu utenfor Arendal, hvor tiden er lagt til 1799.