Den norske drikkeskikken

  •  (Foto/Photo)
    Gustav Borgen / Norsk Folkemuseum

En vanlig beskrivelse av norsk drikkeskikk er at Ola Nordmann ikke nødvendigvis drikker mye, men at han drikker konsentrert. Helgefylla er et begrep her i landet. Nordmannen drikker ikkei arbeidstida, litei løpet av uka, men han drikker seg fulli helga. Det siste ser ut å stemme godt overens med drikkemønsteret en finner i «det gamle bondesamfunnet». Eldre beretninger er samstemte om at folk levde nøkternt til hverdags og i liten grad hadde sterke drikker i huset unntatt ved de store festene, men da tok sin mon igjen.

I de siste 40 årene ser en endringer i alkoholforbruket fra brennevins­dominans rett etter krigen, mot økende øldrikking, og – fra 1960- og 70-tallet  – stadig større omsetning av vin. Samtidig har alkoholpolitikken blitt mindre restriktiv i de senere årene. Flere og flere kommuner har åpnet for ølsalg, og flere bygdebyer har fått Vinmonopolutsalg. Skjenkestedenes åpningstider er blitt utvidet. Endringene i alkoholforbruk og alkoholpolitikk må sees i sammenheng med det en kan kalle en kulturkampmed hensyn til holdninger til alkohol og drikkeskikker. Et ikke uvanlig syn er at nordmenn bør læreå drikke med kultur! En setter det norske ukultiverte drikkemønsteret opp mot et idealisert kontinentalt drikkemønster. Men ser en nærmere på de norske drikkeskikkene finner en at de nettopp er kultur og tradisjon. Hvisden norske helgefylla virkeliger et nasjonalt særpreg, kan det føres tilbake til tradisjoner av betydning i det gamle bondesamfunnet. Samtidig har skikkene endret seg over tid, som et resultat av et historisk forløp.

  • Herrelag, 1891. (Foto/Photo)
    Herrelag, 1891. L. Szacinski / Oslo Museum

Kanskje kan det norske synet på drikkeskikk oppsummeres som følger:
Den goderusen er festen «med kvinner, vin og sang». Den farligerusen er drankeren som sitter alene med flaska. Konsum av alkohol – drikking – er et symbol på fellesskap. Fellesskapet i rusen er viktig. Å drikke seg full alene,blir derfor et misbruk av rusen som symbol på fellesskap og samhandling

De tradisjonelle holdningene til alkoholbruk i Norge, er at alkoholen hørte sammen med festen – drikke skulle man gjøre når man var mange sammen, og da skulle man drikke seg full! I motsetning til dette ser vi i dag en ny urban­kontinental alkoholideologi: Det er helgefyllaeller festfyllasom er farlig. Å ta et par glass vin til maten, eller en enkel drink på ettermiddagen, er derimot sosialt akseptabelt. 

Det er likevel et faktum at skadevirkningene knyttet til alkoholkonsum er like store, og større i land med mindre restriksjoner og større grad av sosial aksept for daglig drikking enn i det restriktive Norge.