Drikking og arbeid

  • Slåttekar (Foto/Photo)
    Slåttekar i Telemark, 1910. A. B Wilse / Norsk Folkemuseum

I arbeidslivet i bygdesamfunnet inngikk alkoholen – ølet eller brennevinet – særlig i virksomhet av kollektiv art: onnearbeid, tresking, dugnad. Ølbryggingen foregikk ikke bare til jul, bryllup eller andre fester, men også til onnetiden og til dugnader.

En av Eilert Sundts informanter på Østlandet svarte at det var «Neppe noget hus, hvor spirituøse drikke bruges ved arbeid, undtagen i dømninger (dugnad) som det her hedder, og der træffer det nok, at en og anden bliver beruset.» Ikke minst i fiske- og fangstliv synes brennevin å ha vært en nødvendighet. I Den norske Forening mod Brændeviinsdriks årsberetning fra 1846, berettes fra Bodø at selv om fiskerne i det store og hele er edruelige, var de negative til å melde seg inn i avholdsforeningen på grunn av sitt yrke. Foreningen kunne likevel med stolthet melde at fire deltakere i Lofotfiske hadde blitt medlem, noe som klart viser hvor usedvanlig det var å klare seg uten brennevin på storfisket.

  • Lofotfiske (Foto/Photo)
    1/1
    På Lofotfiske, 1910. A. B. Wilse / Norsk Folkemuseum

Ved begynnelsen av det 20. århundre var drikking på arbeidsplassen fortsatt akseptabelt. Under nyanlegg på Borregaard i Sarpsborg i 1905-08 var det så mye drikking at en hadde en egen mann til å gå på byen og hente øl og brennevin. Da disponenten beklaget seg over alt spetakkelet fikk han til svar fra byggmesteren at «Arbeiderne får få lov til å drikke om arbeidet skal gå unna.» Fra Rygene Træmassefabrikker ved Arendal stammer følgende ordveksling - fra tida omkring 1900: Formann beklaget seg til en av arbeiderne: «Jeg tror dere er fulle alle mann!» Svaret han fikk var: «Ja, men så går også arbeidet godt!»

Alkoholen har og har hatt en viktig rolle som symbol på fellesskap, og sosialt akseptabel bruk av alkohol har dermed vært i situasjoner hvor mange mennesker samhandler: Fest og arbeid. I det moderne industrisamfunnet har arbeidernes fellesskap rundt brennevinsflaska måttet vike for maskinenes behov for motorisk kontroll og presist utførte arbeidsoperasjoner og et kapitalistisk krav til effektiv bruk av tida. Tid ble penger.