ARKADIA ER DET USKYLDIGE OG UFORDERVETE, DET NATURLIGE, MEN UFARLIGE LANDSKAPET, ET TILFLUKTSSTED, EN KONTRAST TIL BYENS TEMPO OG BRUTALITET. – MEN ARKADIA HAR OGSÅ EN VEMODIG TONE. DET ER EN LENGTEN TILBAKE TIL EN VERDEN SOM ALDRI HAR EKSISTERT — ANNEG EN I DRØMMER.
- 1/1
Fantasilandskap. Maleri i Norsk Folkemuseums eie. Håvard Bing / Norsk Folkemuseum
-
Fontene i preludiet til Drømmen om Arkadia. Norsk Folkemuseum
Utstillingen «Bygdøy — Drømmen om Arkadia» ble åpnet på Norsk Folkemuseum i mai i 1994. Den var resultat av et samarbeid mellom museet og Oslo Bymuseum, og produsert med støtte fra Stiftelsen Sat Sapienti. Utstillingens mål var fortelle historier om Bygdøy og se disse i en europeisk sammenheng.
Utstillingen besto av et preludium, «Arkadia» – en overgang – «Middelalderen» og tre hovedtema «Kongsgården». «Utflukter og fornøyelser» og «Fra løkkeland til villavei».
Preludiet var en hage med stiliserte arkader, fontene og grønne planter, samt malerier av fantasilandskap, som skulle slå an en tone, bringe fram en stemning og antyde en ide. Fra den arkadiske hagen gikk publikum gjennom en klostergang hvor Bygdøys tidlige historie var antydet i spennet mellom munken fra cistercienserklosteret på Hovedøya og dronning Euphemia.
-
Munken fra cistercienserklosteret på Hovedøya Norsk Folkemuseum
De tre temaene eller historiene som ble fortalt videre inne i utstillingen, var historiene om kongenes Bygdøy, om bade-, restaurant- og museumsgjestenes Bygdøy og om beboernes Bygdøy.
Kongenes Bygdøy var historien om Kongsgården – fra Christian IVs jakthytte, via Christian Frederiks opphold på Ladegaarsøen i 1814 og Bernadottenes engasjement på 1800-tallet, fram til Olav V. Deretter fulgte utfartsstedet Bygdøy med serveringsteder og badestrender: Karenslyst, Sæterhytten, Frederikshorg, Bygdøy Sjøbad og Huk.
Avslutningsvis ble beboernes Bygdøy presentert: Dronninghavn, Tusculum og Rütli. Sentralt i utstillingen sto rotunden. Som i det klassiske museum rommet den utstillingens ypperste og mest fantasieggende skatt, Oscarshall, vist ved gjennomlysing av fargelagte litografier overført til glass.
