En bygårds historie

  • Wessels gate 15, 1984
    1/1
    Wessels gate 15 i 1984. Lang tids manglende vedlikehold har allerede satt sine spor på fasaden. Den eneste større utvendige endringen siden oppføringen i 1865 er loftsleilighetene, som ble påbygd så tidlig som i 1949 Jan R. Ravnestad / Bonyttarkivet/Norsk Folkemuseum

Gården

  • Wessels gate 15, ca. 1900
    Wessels gate 15, ca. 1900 – antakelig det eneste eldre eksteriørfotografi som finnes av gården. Ukjent fotograf / Oslo Museum

Wessels gate går i øst-vestlig retning gjennom Meyerløkka, fra Ullevålsveien til hjørnet av Langes gate. I 1900 lå det 18 bebodde gårder der, 16 av dem bygd mellom 1865 og 1875. Ti av gårdene var tre etasjer høye, seks var på fire. Gjennomsnittlig var det seks leiligheter pr. gård.

Wessels gate 15 ble byggemeldt i 1865. Med tre etasjer og ni leiligheter var den en av gatas største gårder. Byggherren, handelsborger Olaus Johnsen, hadde kjøpt tomten av Thorvald Meyer og Thomas Heftye i 1865 for 1055 spesidaler og 72 skilling.

Byggmester Johnsen må ha hatt ulike beboergrupper for øyet da han oppførte gården. Hovedoppgangen var beregnet for leieboere med borgerlige pretensjoner, portoppgangen for sosialt mer beskjedne folk. Johnsen kan ha delt oppfatning med slottsarkitekten Linstow, som i 1838 hadde tatt til orde for å avvikle forstedene og gi arbeiderne boliger blant «Folk i heldigere Kaar», slik at de kunne få sans for «Renlighet, Orden og huslig Hygge».

Leilighetene

  • Wessels gate 15 buggemelding
    Plantegning over første etasje i Wessels gate 15, fra byggemelding fra 1865. Tegningen viser hvordan etasjen var inndelt opprinnelig, med to leiligheter fra hovedinngangen og én fra portrommet. Allerede i 1870-årene var det imidlertid innredet kolonialforretning i leiligheten til venstre for hovedoppgangen, og senest i 1889 et skomakerverksted i den tilsvarende leiligheten til høyre. Oslo byarkiv

Størrelsen på leilighetene i gården varierte fra ca. 50 til 125m2, og planløsningene var også svært forskjellige. I 1874 ble gården solgt for 14 900 riksdaler til handelsborger Jens Hanssen, som selv bosatte seg der. Det gjorde også den neste eieren, bokbinder Magnus Wathne, som kjøpte gården i 1914 for kr 49 500.

I 1949 ble loftet over hovedoppgangen utbygd til leiligheter (en av de første ombyggingene av denne typen i byen), og på begynnelsen av 1950-tallet fikk gården WC – henholdsvis i baktrappa i hovedoppgangen og i de tidligere spiskammersene i leilighetene i portoppgangen. Noen år senere ble det også installert bad, og den gamle utedobygningen i bakgården ble bygd om til garasje.

På slutten av 1900-tallet var gården en av de eldste i strøket. Den hadde tidlig fått setningsskader, og ikke minst i etterkrigstiden hadde vedlikeholdet vært så som så. I 1990-årene var gården i svært dårlig stand, og i mars 1999 ble den revet.

Butikker og verksteder

  • Riksen kiosk i Wessels gate 15
    Riksen kiosk i Wessels gate 15 var det siste i en rekke tobakksforretninger i gården fram til den ble revet i 1999 Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Fasadetegningen fra byggemeldingen i 1865 viser at Wessels gate 15 var planlagt uten forretningslokaler, men alt i 1870-årene hadde hjørneleiligheten i 1. etasje (hvor utstillingen «Bo i byen» nå ligger) blitt ombygd for å gi rom for en butikk. Branntaksten fra 1879 beskriver et lokale med «1 Butikvindu og 1 dobb. Butikdør, begge med Speilglas». Her hadde gårdeier Jens Hanssen «Colonialvare- og Fedevareforretning». I 1885 hadde Jomfru M. Olsen overtatt og drev «Bagervareudsalg».

De neste 25 årene skiftet denne butikken stadig innehavere. I 1899 hadde enkefru Karen Wettre «Husholdningshandel» der, i 1900 var den overtatt av Olava Johansen, og fra 1903 til 1908 drev Kjersti Sindsen melke handel i gården. I 1910 var det en kort periode fiskehandel i lokalet. Innehaveren, Bernhard Aasen, var i folketellingen oppført som evangelist! I 1911 var butikken igjen kolonialhandel, drevet av «Søstrene Olsen» (Karoline og Marie).

Branntaksten fra 1889 viser at det senest fra da av var næringsvirksomhet også på motsatt side av hovedoppgangen i 1. etasje (der Vinmonopolutsalget fra Holmestrand ligger i dag). Opprinnelig var det et skomakerverksted, fra 1897 drevet av svensken Nils Johan Berg, men i 1904 hadde enken Karoline Johansen fra Elverum og hennes døtre overtatt og drev strykeri i lokalet. Senere var det forretningsdrift i begge de to arealene parallelt nesten til gården ble revet.

Branntaksten fra 1912 viser at det da var både et bokbinderi og en korte vareforretning i gården. Gårdeieren Magnus Wathne drev bokbinderverkstedet fram til 1930-tallet, mens det var skiftende virksomheter i det andre lokalet. I 1920 holdt «Barnas Blad» til der, og på 1930-tallet et maskinsetteri ledet av Bernhard Abelsnes og Sven Krogh.

I 1937 var det igjen skomaker i gården, og en frisørsalong drevet av Borghild Trandum. Frisørsalongen var snart borte, mens skomaker Arne Kneppen, som ikke selv bodde i Wessels gate 15, hadde verksted der i flere tiår framover.

På 1960-tallet holdt Stein Johnsens tobakk- og postordreforretning til i det ene lokalet, etterfulgt av først Daniel Klykkens Tobakkforretning og på slutten av 1970-tallet Roger Arnesens Frukt og Tobakk. I det andre lokalet var det på 1980-tallet et samisk kunsthåndverkutsalg, «Aßßu», mens Wessels gate kiosk og deretter Ali Frukt og tobakk lå på hjørnet. De siste årene før gården ble revet het denne forretningen Riksen Kiosk.