Hva er etnologi?

Er rekke av Norsk Folkemuseums nåværende og tidligere konservatorer er etnologer, men hva er etnologi?

  • Loftstue på Helstad, Rendalen, Nord-Østerdal NF.02611-001
    1/2
    I etnologifagets tidlige år sto bygdekultur, og ikke minst byggeskikk, sentralt. Loftstue på Helstad, Rendalen, Nord-Østerdal, fotografert av Hilmar Stigum i 1940. Hilmar Stigum / Norsk Folkemuseum
  • 2/2
  • Hilmar Stigum
    Etnolog på feltarbeid. Førstekonservator Hilmar Stigum (t.v) på feltarbeid i 1960. Stigum var ansatt på Norsk Folkemuseum fra 1923 til 1969. Fra 1961 var han også professor II i etnologi. Odd Nordland / Norsk Folkemuseum

Et fag kan karakteriseres gjennom sitt studiefelt og gjennom sin metode. Men med hensyn til begge disse aspekter ligger fagdisiplinen etnologi i grenseland mellom andre fag, både historiske disipliner og samfunnsfag som sosiologi og antropologi. Det kan noen ganger være vanskelig å se klart hva som kjennetegner et etnologisk arbeid – ut over den personlige bekjennelsen: – Jeg er etnolog. 

Etnologiens egenart har langt på vei vært studiet av samspillet mellom mennesket og dets materielle omgivelser, men fagets oppmerksomhet er også rettet mot studiet av livsformer og livsstiler. Etnologiske undersøkelser kan ha så vel et synkront som et diakront perspektiv – både samtid og fortid har interesse for etnologen. 

  • Vålerenga
    1/1
    Anne Louise Gjesdal Christensen var den første norske etnologen som vente blikket mot byen. Våletenga, 1969. Anne Louise Gjesdal Christensen / Oslo Museum
  • Trond Gjerdi Møbler i Norge
    Etnologen Trond Gjerd, som var førstekonservator på Norsk Folkemuseum, beskrev forholdet mellom håndverkeren og håndverket.

Faget har en kildepluralistisk tradisjon, selv om materielle kulturytringer og kvalitative intervjuer har hatt en særstilling i etnologiske studier. 

Etnologiens styrke som disiplin har ligget i at faget er studier av individet som del av et kollektiv og av kollektivet sett i et individ-perspektiv. 

Enkeltmennesket blir først og fremst interessant for etnologen når det er en del av et kollektiv, og kollektivet blir først interessant når enkeltmennesket synliggjøres

  • Mitt bu min heim
    Boskikk i endring ble behandlet.av etnologen Kari Bjørg Vold Halvorsen, som var konservator på Norsk Folkemuseum.

Den svenske etnologen Birgitta Skarin Frykman har skrevet at etnologiens grenser mot nabofag ofte er diffuse, men at de nøkkelbegrep som har lykkes å holde seg mest levende gjennom hele fagets eksistens er «menneske» og «kultur». Dette er altså sentrale ord når det gjelder å fange innholdet i etnologifaget.

Etnologi er, for å si med den svenske etnologen Nils-Arvid Bringéus, forskning om mennesket som kulturvesen. Menneskets sentrale plass kan synes innlysende, men i dette ligger at en vanskelig kan tenke seg en etnologisk undersøkelse som ensidig studerer kulturelle produkter, det være seg gjenstander eller idéer, løsrevet fra menneskene som skapte dem og gjorde dem til del av sit liv.

  • På feltarbeid i Finnmark
    Etnolog på feltarbeid: Konservator på Norsk Folkemuseum Birte Sandvik i Finnmark i 2016. Haakon Harriss / NORSK fOLKEMUSEUM

Det andre nøkkelordet –  kultur – kan på den ene side forstås som kollektiv bevissthet eller system av betydninger og symboler, og på den annen side som den totale livssituasjon mennesket befinner seg i – den komplekse sammenheng i hvilket mennesket alltid har eksistert og eksisterer. Kultur kan således forstås som noe som er i mennesket eller som mennesket er i.

Etnologi er først og fremst studiet av dagliglivets trivialiteter, og av de normer og holdninger som er knyttet til disse. Etnologien har, som den svenske etnologen Orvar Löfgren har skrevet, hentet sin identitet fra å være vitenskapen om det oversette. 

En må likevel ikke gå i den fellen å tro at noen menneskers hverdag er mer hverdagslig enn andres. Ikke bare arbeiderklassens, men også middelklassens tilværelse er fylt med trivialiteter.

  • Siv Ringdal: På høye hæler ...
    Kropp og konsum, kulturmøte og migrasjon er tema behandlet av etnologen Siv Ringdal, som er førstekonservator på Norsk Folkemuseum.

Et sentralt etnologisk perspektiv er forholdet mellom tradisjon og endring, mellom kontinuitet og brudd. Etnologi blir derfor et historisk fag, også etnologiske samtidsundersøkelser må tolkes ut fra et historisk perspektiv, samtiden må forstås som resultat av et historisk forløp. 

De teoretiske perspektivene er nødvendige arbeidsredskap, men fagets endelige oppgave handler om å skape og formidle kunnskap om menneskers levde erfaringer. Det blir derfor de enkelte menneskenes liv, handlinger og tanker som til syvende og sist må stå i sentrum for interessen. En av etnologens oppgaver er derfor å synliggjøre historiens ukjente ansikter, uansett om de tilhører helt alminnelige eller helt ualminnelige mennesker. Etnologen bør være ærlig nok til å synes i sin tekst, men også ydmyk nok til å ikke stå i veien for de menneskene hvis historie han/hun forteller.

Bokeksemplene:

Gjerdi, Trond 1976: Møbler i Norge. Aschehoug. Oslo.
Halvorsen, Kari Bjørg Vold 1998: Mitt bu, min heim. Buskikk og heimeinnreidng i  Sogn l940-l995. Norsk Folkemuseum. Oslo.
Ringdal, Siv 2018: På høye hæler i Amerika. Unge Agder-kvinner i etterkrigens New York. Pax. Oslo.

Etnologi finnes ikke lenger som universitetsfag i Norge, men ved flere svenske universitet undervises det i etnologi.