Falskmyntnerens tak

I utstillingen «TidsRom 1600-1914» vil flere tak gi innganger til spennende fortellinger om mennesker og verdenssyn. Ett av disse takene har opprinnelig stått i myntmester Henrik Christoffer Meyers (1689-1729) sovegemakk på Kongsberg.

  • 1/1
    To ukers arbeid kokt ned til en film på under ett minutt! Malerikonservator Niels Gerhard Johansen og utstillingsprodusent Mette Opsal har stått for det utfordrende monteringsarbeidet av myntmestertaket – med assistanse fra Mari Grønlund, Julie Kviteberg Eriksen og Sofie Fallmyr. Niels Gerhard Johansen har sørget for at kameraet har registrert hele prosessen.

Taket har vært utstilt på Norsk Folkemuseum siden 1919 og skal inngå i museets nye utstilling. Etter mye forarbeid og to uker med montering er det nå på plass i utstillingslokalet.

  • Tak
    Tak fra Meyers gård i Kongsberg malt ca. 1725. Haakon Harriss / Norsk Folkemuseum

Det er en dramatisk historie om grådighet, svakhet og rettferdighet som skal formidles under takhvelvingen. Sølvgruvene i Kongsberg var kilde til stor rikdom. Her ble mesteparten av rikets sølvmynter produsert. I 1719 ble Meyer utnevnt til myntmester ved «Den kongelige mynt». Kort tid etterpå fikk han oppført en stor privatbolig på Kongsberg, et palé på 640 kvm, som skulle bli en av de mest praktfulle bygningene i Norge.  

Det var maleren Asmus Boyesen fra Flensburg som fikk oppdraget med å dekorere vegger og tak. Himlingen til myntmester Meyers sovegemakk er malt med blomster og akantusblader langs listene og med hans initialer – H, C og M – i hvert sitt hjørne.

Bygget vekket raskt mistanke. Med sin lønn kunne Meyer neppe ha råd til en slik storslått bolig. Hvor kom pengene fra? Etter nøye etterforskning kom det fram at det var for lite sølvinnhold i myntene. Meyer ble tiltalt og dømt for å ha underslått sølv. Falskmyntneri skulle straffes med døden og beslag av alle eiendeler.

  • Mynt fra 1725
    1/1
    Mynt fra 1725 med kong Frederik 4.s monogram. Dette er en av mynttypene som Henrik Christoffer Meyer ble beskyldt for å ha latt prege med for lavt sølvinnhold i årene fra 1723 til han ble suspendert høsten 1727. Stian Nybru / Norsk Folkemuseum

Meyer fikk likevel en mildere straff. I februar 1729 ble han pisket og brennmerket på torget i Kongsberg for så å bli overført til livsvarig straffarbeid på Akershus festning hvor han døde et par måneder senere.

Meyergården ble beslaglagt av staten og var blant annet brukt som kornmagasin. Fra 1913 var det lager for Forsvaret på Gardermoen. Før flyttingen til Gardermoen sikret Norsk Folkemuseum seg deler av interiøret. Fire dekorerte takhimlinger i tillegg til gerikter, brystpaneler og en trapp med balustre ble på denne måten bevart. Flere veggpaneler skal dessuten ha blitt bygd inn i en bolig på Kongsberg. Praktboligen er siden blitt flyttet til Børter gård i Enebakk.

Les også artikkelen av Ulf Andenæs i Aftenposten Historie: