Finnmark

Norsk Folkemuseum oppfører tre gjenreisningshus – et bolighus, en utedo og et fjøs fra Porsanger i Finnmark.

Med disse husene på plass i Friluftsmuseet, vil vi fortelle historien om Finnmark, om krig og nedbrenning, om evakuering og flyktningtilværelse, om tilbakekomst og gjenoppbygging, men mest av alt om menneskene som har bodd i Finnmark – om samer, kvener og nordmenn.

Ulykken i Finnmark angår oss alle.
Norge har aldri vært ramt hårdere.
Slaget kjennes ikke så sterkt for resten av folket
fordi Finnmark ligger så langt borte.
Vi deltar kanskje ikke så dyptgripende
fordi vi har vendt oss til
at Finnmarkinger greier seg selv.

Millionverdier ligger i grus.
Menneskene har mistet troen
på så mangt de regnet for bergsikkert.
Med havet og den barske naturen like inn på seg
griper Finnmarkingen lett til troen
på en slags skjebne.
Vi må hjelpe!
Gi dem tilliten til
at de hører til Norge!

Fra filmen «Finnmark. På kryss og tvers i landet tyskerne brente», 1947.

Arbeidet med husene går stadig framover.

Finnmark på Norsk Folkemuseum er snart klar til åpning.

  • Finnmark april
    1/1
    Finnmark på Norsk Folkemuseum i vårsola 8. april Haakon Harriss / Norsk Folkemuseum

Husene fra Porsanger

Fortellingene

I bolighuset fra Olderfjord vil vi fortelle historien om familien som bodde i dette huset, men også om gjenreisningen av Finnmark etter 2. verdenskrig.

I fjøset fra Indre Billefjord vil vi ta for oss historien om livet i Finnmark før 2. verdenskrig, om krigen, om evakueringen og brenningen av Finnmark. 
I fjøset vil det vil også være en utstilling om folk i Porsanger og om sjøsamenes arbeid.

En viktig del av Norgeshistorien

  • Fra Indre Billefjord. NF.11376-052
    En kvensk familie foran huset sitt i Indre Billefjord, ca 1900. Norsk Folkemuseum

Nord-Troms og Finnmark, som i stor grad ble brent til jorden av den tyske okkupasjons­makten ved slutten av 2. verdens­krig (i 1944-1945), ble gjen­oppbygget i årene etter frigjøringen i 1945. 

Dette omfattende gjenreisnings­prosjektet varte helt fram til tidlig på 1960-tallet. Gjenreisningen av landsdelen er en viktig, men lite kjent del av norsk etterkrigshistorie og bygging av velferds­staten. Landsdelens arkitektoniske og visuelle uttrykk ble i løpet av denne perioden totalt endret – et direkte og konkret uttrykk for dramatikken og endringen innbyggerne selv gikk igjennom.

Historien om en familie

I bolighuset fra Russenes i Olderfjord bodde Ole Andreas Persen, født 1899 i Smørfjord, og Elvira Antona Kristine Aslaksdatter, født 1905 på Russenes. De giftet seg i 1929 og samme år fikk de datteren Else. Noen år senere fikk de en sønn, som døde tidlig. Før tvangsevakueringen i 1944 bodde de sammen med Elviras familie på eiendommen «Dybbugt» på Russenes i Olderfjord. Ole drev med jordbruk og fiske og Elvira hadde hovedansvaret for dyrene i tillegg til husholdningen. På eiendommen sto det et våningshus, en fjøsgamme, et stabbur, en torvsjå og to høysjåer. Alle bygningene forsvant etter den tyske okkupasjonsmaktens nedbrenning høsten 1944.

Under tvangsevakueringen bodde Ole, Elvira og Else hos slektninger i Kvænangen i Troms. Elviras mor, Anna Jørgine Johansdatter, var blant de 1850 personene som ble stuet sammen på «dødsskipet» Carl Arp.  25 finnmarkinger døde under denne transporten på vei til Narvik. Elviras mor, Anna Jørgine, var en av dem.

  • Familien Persen på 1930-tallet
    1/4
    Familien Persen fotografert i 1935. Huset familien bodde i lå litt bortenfor gammen til venstre. Else sitter til venstre, foran ligger Ole Persen og drikker kaffe. Elvira er nummer to fra høyre. Foto tilhører Arnfinn Arntsen.
  • Ole, Elvira og Else Persen
    2/4
    Ole, Elvira og Else Persen foran huset de bodde i før tvangsevakueringen og nedbrenningen høsten 1944. Fotografiet er tatt på slutten av 1930-tallet. Ukjent fotograf / Foto tilhører Hans Birger Langø.
  • Familien Arntsen på 1950-tallet
    3/4
    Else, Herman og Arnfinn sitter på trappa foran huset i Olderford. Her bodde de sammen med Elses foreldre, Ole og Elvira, fram til slutten av 1950-tallet. Foto tilhører Arnfinn Arntsen.
  • Huset fra Olderfjord, 1960-tallet
    4/4
    Elvira, Else og Ole på trappa til huset fra Olderfjord, tidlig på 1960-tallet. Ukjent fotograf / Norsk Folkemuseum

Etter krigen ...

Etter krigen vendte familien tilbake til Olderfjord. De bygde nytt bolighus på samme tomt, men nærmere veien. I 1951 var det nye huset klart for innflytting, bygd i halvannen etasje med en grunnflate på 58 m2. I tillegg til å være småbruker og fisker, fikk Ole seg jobb som skytebas i Vegvesenet. Han var også en dyktig smed, og satt opp ei smie på eiendommen.

Datteren Else hadde giftet seg med Herman Arntzen fra Nord-Troms og i 1952 fikk de sønnen Arnfinn. Nå bodde det tre generasjoner i huset. I første etasje var det stue, kammers og kjøkken. I andre etasje hadde Ole og Elvira et soverom, mens Else og Herman med lille Arnfinn, disponerte de to andre rommene. Det fikk innlagt vann med pumpe fra egen brønn. De hadde ikke baderom, men sauna i kjelleren.  

1956 ...

I 1956 kom elektrisiteten til Olderfjord. Det er nettopp dette årstallet Norsk Folkemuseum har valgt til å formidle historien om gjenreisningen av Finnmark og dagliglivet i huset fra Olderfjord.     

Gjenreisningsprosjektet i Museumsbulletinen

Prosjektledelse

  • Sandvik og Revold i Finnmark
    Prosjektlederne Birte Sandvik og Espen Revold fotografert under feltarbeid i Finnmark høsten 2018.

Espen Revold
prosjektleder: oppføring av bygningene
Birte Sandvik
prosjektleder: innredning og utstilling

Prosjektgruppe:

Morten Bing​
Kulturhistorisk seksjon
Anne Marie Svebak Grimstad
Formidlingsseksjonen
Alexander Lindbäck
Dokumentasjonsavdelingen
Jan Petter Brennsund
Konserveringsavdelingen

Utstillingsenheten:

Mette Opsal  (utstillingsprodusent) 
Cecilie Thue (arkitekt)

Gjenstandsregistrering:

Hanne Simonsen

Fra Bygningsantikvarisk seksjon:

Stian Myhren, Einar Haugen, Lars Lunde, Alexander Myrseth og John Wennberg

Fra Landbruksavdelingen:

Jan Tore Sørsdal, Gard Anstensrud og Stein Sunde

Grafisk design:

Nina Simonnes

Finnmark 1956 vil bli tekstet på fire språk