Hopp til hovedinnhold

Folkebevegelser

De klassiske folkebevegelsene er de religiøse vekkelsene, avholdsbevegelsen og arbeiderbevegelsen. De var sammen en viktig faktor i utviklingen av det moderne Norge.

Hva er en folkebevegelse?

En folkebevegelse kan defineres som en bevegelse som er frivillig, har stor oppslutning, arbeider på lang sikt og har sterke ideelle og dynamiske innslag.

Selv om folkebevegelsenes utvikling og utbredelse har vært ulik i de forskjellig nordiske land er det likevel mange fellestrekk, ikke minst at det både i Sverige, Danmark og Norge er tre typer av eldre «klassiske» folkebevegelser som har vært av stor betydning: vekkelse- og frikirkebevegelsene, arbeiderbevegelsen og avholdsbevegelsen. Blant nyere bevegelser kan nevnes idrettsbevegelsen, bygdelagsbevegelsen, kvinnebevegelsen og miljøbevegelsen.

  • 1/1
    En gruppe godtemplarer på Frogner stadion i Kristiania, ca. 1920. Ukjent fotograf / Norsk Folkemuseum
  • 1/2
    Tananger bedehus på Sola, 1974. Andreas Ropeid / Norsk Folkemuseum
  • 2/2
    1. maitog på Karl Johans gate i Oslo, 1930. H. C. Neupert / Norsk Folkemuseum

De religiøse bevegelsene - vekkelsene

  • 1/1
    Bedehuset «Bethlehem», fotografert i 1979 før det ble tatt ned og flyttet til Norsk Folkemuseum. Arne Berg / Norsk Folkemuseum

Litteratur

Ropeid, Andreas 1983: «Misjon og bedehus». I Semmingsen Ingrid m.fl  (red.): Det gjenfødte Norge. Norges kulturhistorie, bind 4.
Ropeid, Andreas 1986 «Bedehuset og bygda». I Aagedal, Olaf (red.): Bedehuset. Rørsla, bygda, folket.
Andreas Ropeid var konservator for N.E.G fra 1963, og leder fra 1969 til 1986. 

Avholdsbevegelsen

  • Kaffekopp fra Losje «Eilert Sundt» i Oslo. Norsk Folkemuseum

IOGT

Den første norske godtemplarlosjen «Første Norske» ble stiftet i Porsgrunn i 1877 av kaptein Carl Reynholds. Ordenen var i begynnelsen et byfenomen som i tillegg til stiftelsesbyen Porsgrunn, samt Stavanger og Bergen, særlig ser ut til å ha slått rot i Vestfold og Telemarksbyene, i Kristiania (hvor det før 1880 var hele 11 losjer), og etter hvert i Fredrikstad-området. Først i 1884-85 opprettes det godtemplarlosjer utover på bygdene.

Litteratur

Bing, Morten 1991: «"Drankeren kunne ikke arve Guds rige!" En sammen­ligning av budskapets formidling i avholdsbevegelser og religiøse vekkelser.» Først publisert i Dugnad 1991:4.
Bing, Morten 1991: «Godtemplarbevegelsen som fritidstotalmiljø». I: Gustavsson, Anders (red.): Alkoholister och nykterister. Etnolore 10. Uppsala.
Bing, Morten 1993: «Det stadig noe som foregikk...» Fritid i Oslo Godtemplarungdomslag. Byminner 1993:1.
Bing, Morten 1993: «'Vi var en stor klikk ...'Godtemplarbevegelsen som ramme for fritids­aktivitet». I Klepp og Thorsen (red.): Den mangfoldige fritiden. Oslo.
Morten Bing var konservator på Norsk Folkemuseum fra 1992 til 2020.

Forsamlingshus

  • På 1870-tallet skal Østre Aker Arbeidersamfund hatt tilhold i dette huset, omkring 1900 Vaalerengen Totalafholdsforening (stiftet 1888) og fra 1912 Ebenezer Baptistmenighet. Huset er dermed et godt eksempel på hvordan de samme lokalene over tid har blitt brukt av ulike foreninger og bevegelse. I dag er huset på Norsk Folkemuseum og brukes til kontor. Norsk Folkemuseum

Enebakkveien 16 på Vålerenga

På 1870-tallet skal Østre Aker Arbeidersamfund hatt tilhold i dette huset, omkring 1900 Vaalerengen Totalafholdsforening (stiftet 1888) og fra 1912 Ebenezer Baptistmenighet. Huset er dermed et godt eksempel på hvordan de samme lokalene over tid har blitt brukt av ulike foreninger og bevegelser. I dag er huset på Norsk Folkemuseum og brukes til kontor.