Forsteder og arbeiderstrøk

I dag består «Gamlebyen» i Friluftsmuseet av fire kavartaler og en forstadsklynge. Da den åpnet for publikum i 1930 var det bare nordre og østre kvartal som var oppført og forstaden besto av ett eneste hus. Sammensetningen av de ulike kvartalene har ingen logikk, utover at de to bygningene som ikke er fra Oslo begge ligger i vestre kvartal. De fem bygningene som stammer fra Christianias kvadratur er fordelt på nordre, østre og søndre kvartal, men i alle disse kvartalene er det også bygninger fra strøk som på et eller annet tidspunkt har vært forsteder langs Akerselva: Vaterland, Fjerdingen vest for elva og Grønland på østsiden.

BERGFJERINGEN

  • Engelske hage, 1907 (Foto/Photo)
    Wergelands lysthus i Den engelske hagen, 1912. O. Væring / Norsk Folkemuseum

Den første bygningen fra Oslo (Kristiania) som ble en del av museets samling, og var på plass allerede da museet åpnet på Bygdøy i 1902,  var Henrik Wergelands lysthus fra fra hagen bak eiendommen Solberg (Damstredet 1) i forstaden Bergfjeringen hvor Wergeland bodde fra han giftet deg i 1839 til han i 1841 flyttet inn i Grotten. Lysthuset var riktignok ikke plassert på det området i Friluftsmuseet som skulle bli «Gamlebyen», men i «Den engelske hagen» ved prestegården fra Leikanger.

  • Damstredet 1. (Foto/Photo)
    1/1
    Foto fra 1924 viser Damstredet 1. Ukjent fotograf / Norsk Folkemuseum

Bergfjerdingen var en forstad/bydel mellom Akersveien og Fredensborgveien og strakte seg på det meste til Telthusbakken, som ble kalt Øvre Bergfjerdingen. Det vi i dag kjenner som Damstredet het på begynnelsen av 1800-tallet Bergfjerdinggaten. I 1801 bodde det, ifølge Arno Berg, 80 mennesker i Bergfjeringen: «De fleste av disse hadde nok uten videre seremonier slått opp en skarve stue på disse udyrkbare fjellrabbene.»

GRØNLAND

  • Gammel trebebyggelse på Grønland (Foto/Photo)
    Smalgangen 5 på Grønland før flytting til museet.

Huset fra Smalgangen 5 er det første forstadshuset som ble oppført i «Gamlebyen». Det ble overført til Norsk Folkemuseum i 1921 og var oppført alt i 1923. Huset er fra Grønland, et strøk som ble innlemmet i Christiania i 1859. Smalgangen 5 er fra ca. 1700, så da huset ble bygd var Grønland fortsatt en forstad til Christiania.

Til åpningen av «Gamlebyen» i 1930 skrev Aftenposten: «et hus fra Smalgangen, hvor der nok i årenes løp har foregått mangen skummel trafikk.» </P >

  • Smalgangen (Foto/Photo)
    1/1
    Smalgangen, ca. 1920. Nanna Broch / Norsk Folkemuseum

Det er også morsom å lese hva Middagsavisen skrev om gata i 1915:
«Trist og mørk og indesluttet ligger Smalgangen og ruger over sin skjæbne. Smalgangen gaar fra Grønland til Bredgangen – dens Motsætning. Gamle Smalgangen er en av de faa Gater saapas nær de store Pulsaarer, hvor Rendestenen ligger midt i Gaten, og hvor Fortau og Fortaus ret er ukjente Ting. I Smalgangen trænges der ingen Politimand til med løftet Haand at dirigere Kjøringen, Den Vovehals av en Kjører, som drister sig ind dit, han faar værsaagod kjøre bent frem ut den andre Veien. Smalgangen hører til det Kristiania, som ifølge Utviklingens Lov snart maa forsvinde, – Smaa, uregelmessige Huse danner dens Bebyggelse. Men her er rolig at bo, sa en Kone, — kommer Di listende en Sommerkveld gjennem Smalgangen, sa hun, saa vil Di høre alle som bor i Smalgangen ligge og snorke i Kor. For vi har en god Samvittighet, vi arbe'r om Dagen, soler os paa Trappen om Kvelden, naar Maanen er staat op, og gaar saa ind og lægger vors. — Der sto' her i et Bla', sa Konen indiginert, om Rønnene i Smalgangen hvor det bare bor Utskud. Saan't skulle ikke være lovli' aa sætte i en Avis, for jei tænker de' atte disse Barna, som vokser op her i Smalgangen, kan være likesaa bra som dem annenste's. Og det har Konen Ret i.»

HAMMERSBORG

  • Hammersborg (Foto/Photo)
    Hammersborg torg. Skillingsmagasinet 1877.

Det neste huset som ble oppført i «Gamlebyen» – i 1924 – var Kanten 3b fra Hammersborg. Omkring 1740 ble en rekke hus flyttet til dit fra Hovedtangen ved Akershus festning. Hammersborg besto av små tre-, mur- og bindingsverkshus som – ifølge Amund Helland  – hang «udover bergvæggen; her og der stikker en fireetages gaard frem. Der er trange, mørke smug med smuthul ind til de smaa gaardsrum, bergveggen og trange mørke smug med smutthull inn til små gårdsrom.»  Forstaden var en «liden underlig byverden for sig selv. Det ene hus kravlede opad det andet, klemmende sig ind i siden af naboen, et sammenslynget væv af smaa verandaer, brudte hustage, svalgange og smaa udbyg.» - Amund Helland 1917: Topografisk beskrivelse over Kristiania.

Store deler av gamle Hammersborg forsvant i 1925 for å gi plass til den svenske Margarethakirken og til Deichmanske bibliotek. Det var ikke bare den gamle bebyggelsen som ble revet, også gateløpene og gate navn som Bjerggata, Grengangen, Kirkegårdsgangen og Kanten forsvant.

  • Kanten (Foto/Photo)
    1/2
    Kanten 1 og Kanten 3b på Hammersborg. Trolig Narve Skarpmoen / Norsk Folkemuseum

Folkemuseets hus er fra Kanten, som  var en bakkekneik som gikk fra Hammersborg torg til den løkka «Sorgenfri». Kanten 3B ble bygget ca. 1800. Det er i to etasjer og loft. Det var et bolighus med en leilighet i hver etasje. Det ble revet i 1922 og sto oppført på Folkemuseet i 1924. I 1924 overtok museet også Kanten 1, som også fra ca. 1800, men dette ble først, i det ytre, gjenoppført i 1956. 

VATERLAND

Vaterland, øst for sentrum, men vest for elva, var en av Christianias eldste forsteder innlemmet i byen allereredn i 1839. Budalen var et svært variert miljø av arbeidere, håndverkere, vertshuseiere og kjøpmenn av alle slag. Gatenavnene i Vaterland hadde et alderdommelig preg og mange av dem – som, Repslagergangen, Tomtestredet, Rødfyllgata og Vognmannsgata  – vitnet om områdets lange håndverks- og handelstradisjoner. På begynnelsen av 1900-tallet hadde det tidligere relativt velstående Vaterland fått et dårlig rykte. Bebyggelsen var i forfall, og fyll og kriminalitet florerte i de mørke og trange bakgatene. Mange anså den svært pittoreske bydelen som slum og mente det var på tide at den ble revet da saneringen begynte i 1959. 

  • Vaterland (Foto/Photo)
    Fra Vaterland 1960 Johan Brun / Dagbladet - Norsk Folkemuseum

«De fleste har sikkert hørt eller lest en hel del om det heryktede Vaterland fra gamle dager. Denne lille bydelen var tidligere hetraktet,som en verden for sig selv. Utenbysboende har vel med en viss spenning henyttet anledningen under et hovedstadsophold til også å ta en tur gjennem denne bekjente bydel. Med undtagelse av noen få større bygninger spredt omkring består ellers bebyggelsen av små 1-2-3-etasjers hus og rønner», skriver en tidligere poltikonstabelen i St. Hallvardi 1937 – M. C. Øverland: «Trekk fra det mørkeste Christiania ved århundreskiftet»

  • Vognmannsgata (Foto/Photo)
    1/1
    Vognmannsgta 9 i 1932. Ruth Raabe / Oslo Museum

Norsk Folkemuseum har tre hus fra Vaterland: Rødfyllgata 12 og 21 og Vognmanngata 9.  

I Vognmannsgata 9, som er bygd på,1700-tallet, hadde det vært mange slags forretninger, på 1930-tallet trykkeri, på 1950-tallet lærhandel. Huset ble overført til Folkemuseet i 1961 og ble på museet innredet som kolonial (med innredning fra Sandens kolonial i Pilestredet), og åpnet i 1975.

  • Arbeidsløses kafe i Rødfyllgata 12 (Foto/Photo)
    1/1
    Kø utenfor «De arbeidsløses kafé». 7.12.1932. Wilhelm Råger / OsloMuseum
  •  (Foto/Photo)
    1/3

I Rødfyllgata 12 var bygd ca. 1750. I denne bygningen hadde «De arbeidsløses kafe» holdt til på 1930-tallet. Huset ble overført til Folkemuseet på midten av 1950-tallet og var ferdig oppført i 1996.

I Rødfyllgata 21 er også fra 1700-tallet. På 1920-tallet et rørleggerfirma som hadde lager her. Arne Bergs foto fra nedriving i 1957 viser at rørleggerfirma holdt til der helt til slutt. Huset ble verført til museet 1956-57 og gjenoppført 1995.

FJERDINGEN

  • Fjerdingen (Foto/Photo)
    Fjerdingen. Tatt fra bakken over Grüners mølle. 1870. Ukjent fotograf / Oslo Museum

Fjerdingen var en bydel mellom Storgata og Akerselva – fra Vaterlands bro til  Nybroa – østkant vest for ælva. Gatene her het Borgensgangen, Hågangen, Fattigstuegangen, Slåmotgangen og Øvre og Nedre Vaskegang. Den sentrale gata het Fjerdingens Gade, men fikk i 1896 navnet Christian Krohgs gate. Schous Bryggeri holdt til i Fjerdings Gade fram til 1873. På slutten av 1800-tallet var det boliger og verksteder i bydelen. Bødkermester og blikkenslager, smedmester og kobberslager. Her var melkebutikk og kolonialforretning og frøknene Halvorsen og Isaksens kafe. 

  • Chr. Kroghs gate 16 før riving i 1933. (Foto/Photo)
    1/1
    Chr. Kroghs gate 16 før riving i 1933. Ukjent fotograf / Norsk Folkemuseum

I Chr. Krohgs gate 16 hadde fra slutten av 1800-tallet firmaet G. R. Fuglesang og sønner (Christiania Damp-Vat & Teppefabrikk) holdt til. Det var dette firmaet som i 1890 lanserte soveposen «Ajungilak»! 

Dagbladet skriver i desember 1932: «På grunn av reguleringen må man rive den gamIe gård, Chr. Krohgs gate 16. Efter hvad vi erfarer har Norsk Folkemuseum funnet det uforsvarlig at bygningen går til grunne og har derfor søkt om at den må bli flyttet over til samlingene på Bygøy.» Huset ble overtatt av museet i 1933 og var i det ytre ferdig oppført i 1971.

GÜNERLØKKA

 Navnet Grünerløkke brukes vistnok første gang i 1857 om området på «nordøstre Side af Akerselven mellem Ny broen og Nedre Fos Bro». (Grünerbrua). Inntil 1859 var dette området ikke en del av Kristiania, men en del av Aker. Utvidelse av byen ble vedtatt i 1857, og fram til utvidelsen – og dermed murtvangen – trådte i kraft ble det foretatt en hektisk oppføring av trehus.Tempoet i byggingen ga bydelen navnet «Ny York». Store deler av øvre Grünerløkka ble fra 1870-åra bebygd med leiegårder av mur i Berlinerstil

  • Korsgata. (Foto/Photo)
    1/1
    Korsgata. Knut Eng / Norsk Folkemuseum

Norsk Folkemuseum har ingen bygninger fra Grünerløkka, men i 1961 ble bydelen dokumentert av Museets konservator Edvard Bull og museets fotografer Bergljot Sinding og Knut Eng. Prosjektet «Beste Østkant» var resultat av et initiativ fra Selskabet for Oslo Byes Vel. Historikeren Edvard Bull var ansatt på Norsk Folkemuseum 1950-1962 og ansvarlig for innsamling av Arbeiderminnene. Bergljot Sinding hadde vært ansatt på Folkemuseet siden 1936, mens Knut Eng da prosjektet startet opp nylig var blitt ansatt, og noen år senere gikk han videre til Oslo Bymuseum. Et resultat av prosjektet var Bulls artikkel «GRUNERLØKKA: BESTE ØSTKANT» i St. Hallvard 1961

ENERHAUGEN

  • Enerhaugen 1935 (Foto/Photo)
    1/1
    A. B. Wilse / Norsk Folkemuseum

Enerhaugen er kanskje den delen av Gamlebyen på Norsk Folkemuseum de fleste besøkende legger merke til. 

Høyden nord-øst for Grønland ble bebygd i løpet av 1800-tallet, stort sett med små beskjedne trehus. Saneringen på 1950-tallet var gjenstand for opphetet diskusjon, blandt motstanderne av riving var både riksantikvar og byantikvar, men blant beboerne var det delte meninger. I  Arbeiderbladet 23. februar 1950 kunne en lese et innlegg fra husmødre på Enerhaugen: «Det har nemlig vært snakk om riving av haugen i 30—40 år, men i dag står rønnene like godt og falleferdige [...] En stor del av husmødrene her lider av underlivssjukdommer, bronkitt og gikt på grunn av vannbæringa og at en må stå på åpen gate og skylle tøy i vinterkulda. Vi er husmødre som går på arbeidet hver dag. Vi vil at myndighetene skal høre vår røst!»

  • Familieidyll på Enerhaugen (Foto/Photo)
    1/1
    Albert Scheinpflug fotografi fra gårdsplassen mellom Stupinngata 10 og Johannes gate 4 viser familieidyll, noe som nok var Scheinplugs intensjon. Albert Scheinpflug / Norsk Folkemuseum

Da sanering var bestemt var Folkemuseets direktør Reidar Kjellberg raskt ute med ønske om å få noen av husene til museet. Arbeidet med overføringen av fem små hus var i gang i 1959, og i 1969 åpnet Enerhaugen på Folkemuseet for publikum. Det var konservator Carsten Hopstock som var ansvarlig for innredningene med utgangspunkt i folketellingene fra 1865 og 1891 og beskrivelse av arbeiderklassens boskikk hos forfatteren Oskar Braaten.

I 2011 og 2012 ble husene ominnredet. I 2011 ble to hus innredet for levendegjøring, ett hus ble innredet for å gi bilde av trangboddhet på 1920-tallet. Året etter ble de to siste husene innredet som en fortelling om familien som hadde bodd her fra 1909 til 1959.

VÅLERENGA

  • Enebakkveien 16. (Foto/Photo)
    Enebakkveien 16 før riving. Norsk Folkemuseum

Vålerenga, går som bydel, ikke lenger tilbake enn siste halvdel av 1800-tallet.

Enebakkveien 16 fra Vålerenga var et toetasjes hus i sveitserstil, men bak fasadepanelet gjemmer seg tømmervegger fra 1700‑tallet. Huset har en allsidig historien som både bolighus og forsamlingslokale, benyttet av alle de tre store folkebevegelsene: først arbeiderbevegelsen, deretter avholdsbevegelsen og religiøse vekkelser.

Fra 1881 holdt Østre Aker Arbeidersamfund til der:
«I 1881 stiftedes Kristiania østre arbeidersamfund, som skulde befordre selskapelighet, hygge og oplysning blandt medlemmerne. De hadde sit første lokale i Enebakveien 16, en ganske net sal med galleri. Men det blev nok saa som saa med selskapeligheten, hyggen og oplysningen. Hver søndagsaften avholdtes her dans, og ved siden herav diverterte den mindre behøvlede del av medlemmerne sig med slagsmaal.» - Rudolf Muus 1924

I 1886 flyttet UOGT- logen «Vaarblomsten» inn (UOGT = Uavhængig Orden Good Templars), og i 1888 var det Frelsesarmeen som leide lokaler i bygningen.

Omkring 1900 var det Vaalerengen Totalafholdsforening (stiftet 1888) som holdt til her, og i 1907 leide «Vålerengen, Oslo og Kampens kvinneforening» lokale i bygningen. Fra 1912 finner en Ebenezer Baptistmenighet i Enebakkvaien 16.

Huset ble overført til Folkemuseet i 1981 og gjenoppført 1985. Det er ikke musealt innredet, men brukes til kontorer.

VIKA

  • Vika (Foto/Photo)
    Gatepatruljen fra Vika., 1914. A. B. Wilse / Norsk Folkemuseum

«Piperviken var delvis bebygget fra Kristiania blev anlagt. Fiskere, arbeidere og soldater af garnisonen boede her. [...] Bebyggelsen her blev uden plan og orden. Den derværende befolkning sad i usle kaar og regnedes til udskud af samfundet. [...] Piperviken vedblev i næsten 200 aar at have en tarvelig forstadsbebyggelse med vinkelgater og skumle, mystiske smug. Stedet laa udenfor handelstrafiken, og beboerne var kun berettigede til at drive høkerhandel, marketenteri, vertshushold og deslige. Dertil kom en uheldig regulering, daarlige forbindelseslinjer med den øvrige by ig den af urenlighed opfyldte strand uden ordentlig brygge og uden nogen sammenhaengende strandgate.» - Amund Helland1917: Topografisk beskrivelse over Kristiania.

  • Ventehallen (Foto/Photo)
    1/1
    Ventehallen, fotografert i Vika i,1896. Ukjent fotograf / Oslo Museum

Ventehallen for fergepassasjerer som skulle reise med fjordbåtene i indre Oslofjord sto ved foten av Akershus festning. Den var tegnet av arkitekt Holm Hansen Munthe og oppført i 1891. I 1931 ble den overført til museet og ikke oppførte «Gamlebyen, mem på Festplassen hvor den ble tatt i bruk som kafe. Festplassen ble forøvrig opprinnelig anlagt som markedsplass i 1923.