Frå hallingdrakt til hallingbunad

I tre år hadde Aagot Noss trålet Hallingdal på kryss og tvers, fra gård til gård og funnet fram Hallingdrakter fra kister og skap. Dette var ledd i en draktundersøkelse som Norsk Folkemuseum gjennomførte og la grunnlag for utstillingen som åpnet 24. mai 1961

«Han kunne kle seg, hallingen»

  • Hodeplagg (Foto/Photo)
    Montering fra utstillingen: «hettekjering», «skuvepannelin», «trøyelaus». Gift, kyrkjekledd kvinne, sommarstid. Ca 1870 til 1900. Fotografert 2002. Norsk Folkemuseum

Nationen 26. mai 1961

«Få har vært så tradisjonsbundne i klesdrakten som hallingen. Best kjent er kanskje hallingstakken med det korte livet, en stakktypesom er regnet blant de eldste. Det var ikke bare forskjellig klesdrakter. når det gjaldt bruken var det også stor forskjell på  hvem som brukte klesdrakten -– hvor og når den ble brukt. 

Det var ellers ikke bare forskjellige klestyper, når det gjaldt bruken var det også stor forskjell på hvem som brukte klesdrakten, hvor og når den ble brukt. Den ugifte jenta brukte hovudklut, og når hun ble eldre 'jentepannelin'. Den gifte kona måtte kle seg i 'hette'.

De gamle hallinger hadde stor respekt for kirken, derfor, skulle det også skilles nøye mellom kirkeklær og ikke kirkeklær. Kirkeklærne var stasplagg som en ikke måtte bruke ellers. Den viktigste forskjellen var at til kirkeklærne hørte det forkle og svart uten belte. 

[...] På utstillingen får vi se ca. 30 manns- og kvinnedrakter fra 1870- årene til i dag.

Denne utstillingen er et ledd i draktundersøkelser som museet har drevet med i mange år, og det vil danne materiale for en større publikasjon om hallingdraktene.»

Avisomtale

  • Arbeiderbladet 1961 (Foto/Photo)
    1/2
    Arbeiderbladet 24. mai 1961
  • Aftenposten 1961 (Foto/Photo)
    2/2
    Aftenposten 24. mai 1961