Fra luksus til hverdag

Mange tror at nordmenn har strikket siden vikingtiden, men teknikken ble først tatt i bruk her i landet på 1600-tallet.

  • Kobberstikk etter akvarell av J.F.L. Dreyer. Ca. 1800.
    Kobberstikk etter akvarell av J.F.L. Dreyer. Ca. 1800. Norsk Folkemuseum

I Europa hadde strikking vært vanlig i det minste fra 1200-tallet.

På 1700-tallet var strikketeknikken på frammarsj i Norge, trolig først i byene og deretter på bygdene. I løpet av 1800-tallet spredte teknikken seg til alle sosiale lag over hele landet

Importert luksus

  • Detalj av nattrøye i silkegarn, 1600-tallet.
    Detalj av nattrøye i silkegarn, 1600-tallet. Norsk Folkemuseum

De eldste restene av strikkede plagg i Norge er fra slutten av 1400- eller begynnelsen av 1500-tallet. Også skifteprotokoller og tollister viser at strikkeplagg ble brukt i Norge på denne tiden. Disse plaggene – strømper, votter, løsermer og silketrøyer – ble sannsynligvis importert.

De eldste strikkeplaggene bevart i Norge, er nattrøyer av silke. Slike plagg er kjent fra mange land i Europa. De var forbeholdt de rikeste i samfunnet, men var ikke til bruk om natten, men om dagen. De ble senere en del av folks dagligdrakt både i byene og på landet. Sammen med strikkede strømper utgjorde trøyene den største gruppen eksklusive strikkevarer som ble importert til Norge

Strikking i byene

  • Silhuett. Kvinne som strikker
    Kvinne som strikker. Silhuett, ca. 1800.

Det er bevart mange vakre strikkeredskaper fra1700-tallet: nøsteholdere, nøstekroker og strikkeskjeer. De var kostbare, og ble ofte gitt bort som gaver. Dette tyder på at strikketeknikken har hatt utbredelse i høyere sosiale lag.

Økt tilgang på bomull gjorde strikkingen anvendelig innen nye bruksområder. Den økte fastheten til bomullsgarnet ga andre og større muligheter til mønstre. Fra første halvdel av 1800-tallet er det bevart kunstferdige arbeider i ulike teknikker strikket på synålspinner: vesker og pengepunger med flerfargede glassperler, hodekapper, sjal, sengetepper og ulike blondeeffekter

Mens overklassens kvinner strikket for fornøyelsens skyld, fantes det på 1600- og1700-tallet kvinner i andre sosiale lag som livnæret seg av strikking. Utover 1800-tallet var strikking i byene for en stor del inspirert av internasjonale motetendenser, mens det på landsbygda utviklet seg videre til stedegne strikketradisjoner.

Strikking på landsbygda

  • Kviteseid i Telemark, 1878
    Kviteseid i Telemark, 1878 Christian Munthe / Norsk Folkemuseum

Strikketrøyer av ull var blant de mest dekorative plaggene som ble brukt på bygdene på 1800-tallet. De er strikket av tynt ullgarn og skiller seg fra de eksklusive nattrøyene av silke.

Kvinnetrøyene var oftest ensfarget med mønster i relieffstrikk, mens mannstrøyene var mønsterstrikket i to eller flere farger, den nederste delen var ensfarget. Noen mannstrøyer fikk navn etter geografiske områder,som «Fanatrøyen» og «Setesdalskoften».

På slutten av 1800-tallet begynte byfolk å gå i fjellet og på ski, og brukte klær inspirert av strikkeplagg på landsbygda: strikkekofter, strømper, votter og luer.