Fra luksus til hverdag

Mange tror at nordmenn har strikket
siden vikingtiden, men teknikken ble først tatt i
bruk her i landet på 1600-tallet. I Europa hadde
den vært vanlig i det minste fra 1200-tallet. På
1700-tallet var strikketeknikken på frammarsj i
Norge, trolig først i byene og deretter på bygdene.
I løpet av 1800-tallet spredte teknikken seg til alle
sosiale lag over hele landet.

Importert luksus

De eldste restene av strikkede plagg i Norge er fra slutten av 1400- eller begynnelsen av 1500-tallet. Også skifteprotokoller og tollister viser at strikkeplagg ble brukt i Norge på denne tiden. Disse plaggene – strømper,votter, løsermer og silketrøyer – ble sannsynligvis importert.

De eldste strikkeplaggene bevart i Norge,er nattrøyer av silke. Slike plagg er kjent fra mange land i Europa. De var forbeholdt de rikeste i samfunnet, men var ikke til brukom natten, men om dagen. De ble senere endel av folks dagligdrakt både i byene og på landet. Sammen med strikkede strømperutgjorde trøyene den største gruppen eksklusive strikkevarer som ble importert til Norge

Strikking i byene

Det er bevart mange vakre strikkeredskaper fra1700-tallet: nøsteholdere, nøstekroker ogstrikkeskjeer. De var kostbare, og ble ofte gitt bortsom gaver. Dette tyder på at strikketeknikken harhatt utbredelse i høyere sosiale lag.

Økt tilgang på bomull gjorde strikkingen anvendelig innen nye bruksområder. Den økte fastheten til bomullsgarnet ga andre og større muligheter til mønstre. Fra første halvdel av 1800-tallet er det bevart kunstferdige arbeider i ulike teknikkerstrikket på synålspinner: vesker og pengepunger med flerfargede glassperler, hodekapper, sjal, sengetepper og ulike blondeeffekter

Mens overklassens kvinner strikket for fornøyelsens skyld, fantes det på 1600- og1700-tallet kvinner i andre sosiale lag som livnæret seg av strikking. Utover 1800-talletvar strikking i byene for en stor del inspirert av internasjonale motetendenser, mens det på landsbygda utviklet seg videre til stedegne strikketradisjoner.

Strikking på landsbygda

Strikketrøyer av ull var blant de mest dekorative plaggene som ble brukt på bygdene på 1800-tallet. De er strikket av tynt ullgarn og skiller seg fra de eksklusive nattrøyene av silke.

Kvinnetrøyene var oftest ensfarget med mønster i relieffstrikk, mens mannstrøyene var mønsterstrikket i to eller flere farger, den nederste delen var ensfarget. Noen mannstrøyer fikk navn etter geografiske områder,som «Fanatrøyen» og «Setesdalskoften».

På slutten av 1800-tallet begynte byfolk å gå i fjellet og på ski, og brukte klærinspirert av strikkeplagg på landsbygda: strikkekofter, strømper, votter og luer.