Fra nytte til lyst

På 1900-tallet har strikkekunnskapene og interessen for strikking i Norge gått i bølger. Det har vært store variasjoner i hva som har blitt strikket og hvordan. Gamle mønstre og nyskaping med utgangspunkt både i tradisjon og i internasjonal mote har gått hånd i hånd.

Strikking blir allemannseie

  • Jente som strikker (Foto/Photo)
    Ei lita jente har lært å strikke, 2004 Birte Sandvik / Norsk Folkemuseum

Fram til slutten av 1800-tallet ble strikkemønstre spredt gjennom personlige kontakter, kopiering av plagg og strikkeprøver. Tegnede mønsterark og -bøker var uvanlig. 

Den Norske Husflidsforening ble etablert i 1891, og Husfliden i Kristiania solgte håndstrikkede plagg fra hele landet. Husfliden engasjerte mønsterdesignere, utga mønster- og modellhefter og drev kursvirksomhet. Først på 1920-tallet fikk salg av kofter og gensere større omfang. Da var strikkekunnskapen på retur og flere strikkebøker ivret for at kvinner skulle strikke igjen. Annichen Sibbern Bøhn arbeidet for Husfliden i Oslo og reiste landet rundt for å samle gamle strikkemønstre. I 1929 kom boka hennes, Norske Strikkemønstre, som ble en suksess. Hun har derfor mye av æren for at strikking ble allemannseie på 1930-tallet.   

  • Strikking 1935 (Foto/Photo)
    1/1
    Guri og Siri sitter ute og strikker sammen med barnepleier på terrasse. Fotografert 1935. Fritjof Arentz / Norsk Folkemuseum

Strikking blir Haute couture

  • . Mannekenger på Geilo. (Foto/Photo)
    . Mannekenger på Geilo. Johan Brun Dagbladet / Norsk Folkemuseum

Fra 1930-tallet ble norsk strikkemote inspirert av internasjonale strømninger. Det var særlig franske Coco Chanel og Madeleine Vionnet, samt italienske Elsa Schiaparelli som gjorde strikkeplagg til high fashion i Europa. 

Oppskrifter på det nye moteplagget jumperen dukket opp i alle varianter også i norske dameblader og mønsterhefter. Her fantes også oppskrifter på plagg som knapt tidligere hadde vært strikket – fra selskapskjoler til badedrakter. Dette førte til demokratisering av moten –man kunne på enkel og billig måte strikke moteriktige plagg selv.

Fra Marius til Skappel

  • Maria Skappel. NF.2013-0752 (Foto/Photo)
    Skappel-genseren på forsiden av Det Nye

På 1950-tallet ble det strikket som aldri før. Hjemmestrikkede klær var billigere enn kjøpeklær og barn lærte å strikke hjemme og på skolen. Garn- og mønsterproduksjonen økte i omfang. Mønsterstrikkede gensere – som Mariusgenseren – ble populære som aldri før.

Med økt masseproduksjon av klær på 1960- og 70-tallet ble klærne billigere. Flere kunne kjøpe klær i stedet for å lage dem selv. Det ble også dyrere å strikke egne klær enn å kjøpe. Men strikkingen overlevde og var fremdeles en del av undervisningen i skolen. De tradisjonelle mønstrene var fremdeles populære. Nye garntyper, som det tykke mohairgarnet, skapte en ny strikkemote. Mange populære gensere- og mønstre ble lansert utover 1980-tallet, ikke minst av designerne Ellinor Flor og Per Spook.

På 1990-tallet var ikke strikkeundervisning lenger obligatorisk i skolen. Garn var dyrere og strikkekunnskapen blant unge på retur. Men interessen tok seg ikke opp igjen før i 2012, da TV-kjendisen Dorthe Skappel strikket en enkel genser som døtrene lot seg avbilde i. Med ett ville alle strikke denne genseren, og butikkene gikk tomme for garn. Mange ungdommer lærte nå å strikke via YouTube!