- 1/1
Lur og stuttlur i utstillingen «Fra prillarhorn til hardingfele». Norsk Folkemuseum
Folk som eide gamle instrumenter ble oppfordret til å melde fra om det, «så utstillingen kan bli så fyldig som mulig». Dette var samkjørt med Norsk etnologisk gransking som allerede i november året i forveien hadde sendt ut sin spørreliste Nr. 6 om «Folkelige musikkinstrument».
- 1/2
Langeleiker. Norsk Folkemuseum - 2/2
Feler. Norsk Folkemuseum
Utstillingen kom til å omfatte over 100 instrument fra museets egen samling og nærmere 200 instrument lånt inn fra andre museer og fra privatpersoner. Arbeidet med utstillingen var ledet av konservator Leif Løchen. Det inngikk i prosjektet at alle gjenstandene ble fotografert og katalogisert. Utstillingen åpnet 6. august, men allerede tre uker senere kunne direktør Kjellberg fortelle til Dagbladetat det var kommet inn så mange flere interessante instrumenter at utstillingen ble omgjort og åpnet på nytt 28. august.
- 1/1
Lyrer og harper – og bondebryllupfrisen i bakgrunn. Norsk Folkemuseum
«Rundlyre, lur, bukkehorn og fele på folkemuseet»
Dagbladet 4. august 1948
«I Folketmuseets utstillingssal var det svær aktivitet i dag. Om to dager åpnes en utstilling av gamle norske musikkinstrumenter, og som vanlig like før en utstilling var det på den nærmeste kaos, men direktør Kjellberg påsto at langt ifra, nå var han nesten ferdig! På en trappestige høyt til værs sto Aslaug Arnoldus med pensel og farger og kopiert en gammel akvarell som forestilte et bondebryllup. Den forstørres opp til den rene parthenonfrise øverst langs alle veggene. Akvarellen har tilhørt Vilhelm Krag, mer vet man ikke om den, men tegningen er primitivt og morsomt.
-
Sildenyne fra Sunnmøre. Norsk Folkemuseum
Mellom instrumentene vandret vaskekoner og direktører og konservatorer av begge kjønn, og vi er sikker på at utstillingen skal være i tipp topp stand til åpning på fredag.
Det er underlig ting som er samlet av gamle musikkinstrumenter, like fra et sildehue som blir brukt som et slags munnspill og noe som kalles nyne, primitive redskaper til å fremkalle toner på. Men så fins det selvfølgelig fine saker, særlig blant hardingfelene. De
-
«Rundlyre», rekonstruert av Leif Løken i 1948. Norsk Folkemuseum
aller eldste instrumentet er en såkalt rundlyre fra 1400-tallet. Den er atskillig medtatt av tidens tann, men arkitekt Leif Løken som er en tonekunster når det gjelder instrumenter og som er den som her har hovedarbeidet med utstilling, har rekonstruert den, og dette eksemplar hans viser rundlyren som den etter all sannsynlighet var. Den gamle er fra Kravik i Numedal og er jo altså en kostelig ting å eie for Folkemuseet. Den er nemlig helt enestående i Norden, og det er bare funnet et eksemplar av den i Tyskland.
-
Munnharpe fra Øystre Slidre. Norsk Folkemuseum
Så er det naturligvis lur og bukkehorn, blant dem er Prillar-Guris berømte lur fra Maihaugen, to meter lang. Det er harper og langeleik av meget gammel dato, noen er fint dekorerte. De bitte små munnharpene i sine sirlig utskårne etuier er morsomme i låten. Arkitekt Løken spille for oss på den. Nøkkelharper fins også, men de har vært lite brukt i Norge, derimot fins der mange av dem i Sverige.
-
Myllarguten Feleskrin. Norsk Folkemuseum
Den største samlingen er selvsagt hardingfelene. Her har man bl.a. den eldste bevarte fele. Den har felebyggerens navntrekk og årstallet 1651 og tilhører Bergen museum. Videre finner man selveste fela til Myllargutten i rosemalt kiste. Blant instrumentene er mange nydelig feler, innlagt med perlemor og ellers også rikt dekorert.
-
Bjørneskrelle fra Sunnfjord. Norsk Folkemuseum
Foruten instrumentene blir det også mindre samlinger og andre ting som har frembragt lyd, liike fra kubjeller til skramlesaker for barn.
I alt omfattende utstillingen mellom 200 og 300 nummer. Man har fått låne instrumenter både fra museer og private. Utstillingen har ikke bare en ren museumsinteresse, den gir også et bilde av instrumentenes utvikling her i landet og gir et innblikk i musikksansen. Under utstillingen vil det bli spelmannsstevnen på Folkemuseet og kappleik.»